Mulig gruve-eventyr i Holtålen

  • arkivnyheter

Kobbergruvene på Røros

* Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644 og var i drift fram til år 1977. Bergstaden Røros ble bygd opp rundt gruvedriften. Røros var en seterdal for bønder i bygda Holtålen før gruvedriften kom i gang.

* Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980.

* Røros har en million besøkende i året. Turister kan, om de ønsker, få se gruvene Nyberget og Olavsgruva slik de ble drevet både i gammel og nyere tid.

HOLTÅLEN/RØROS: Holtålen er ei lita fjellbygd nord for Røros i Sør-Trøndelag. I Holtålen bor det rundt 2000 personer. Gruvedrift vil gi bygda en fantastisk vitamininnsprøytning.

- Vi regner med at gruva vil gi oss 40 til 60 nye arbeidsplasser i anlegget i fjellet i et par generasjoner, sier Thor E. Stuedal som er enhetsleder for blant annet næringsutvikling i Holtålen kommune.

Og hver enkelt av disse jobbene kan anslagsvis gi fire til fem nye arbeidsplasser som ringvirkninger i lokalsamfunnet. Mange får jobb innen transport, det blir også mer behov for elektrikere, rørleggere og folk innen handel- og serviceyrker.





Spesielt

Holtålen kommune er i en særstilling, sammenlignet med mange andre steder i Norge som drømmer om å drive gruver. Kommunen sitter på rettighetene selv. Og disse rettighetene omfatter et område med mye kobber hvor det ikke har vært drevet gruve tidligere.

Holtålen har Hessjøfeltet som ligger i fjellområdet Forollhogna. Geologiske undersøkelser, for et par tiår siden, viste at det er minst 2,99 millioner tonn med råmalm i Hessjøfeltet. Råmalmen inneholder rundt 1,7 prosent kobber og 1,4 prosent sink. Verdien av disse rundt tre millioner tonn med råmalm beløper seg til anslagsvis tre milliarder norske kroner – brutto.

Kommunen mener det kan være et mye større område med råmalm enn det som er undersøkt. – Vi tror det finnes 16 millioner tonn med råmalm i fjellet, sier Stuedal.

Malmen fra fjellet i Hessjøfeltet undersøkes også med tanke på om den kan brukes i prosessen for å fange CO2 ved gasskraftverk.





Rikdom

Holtålen kommune kjøpte rettighetene til malmen i fjellet i 1982 for en million kroner. Det kan vise seg å bli en svært god investering. Enhetslederen vil ikke spekulere i hvor mye kommunen kan tjene direkte på gruvedrift. Men han anslår at kommunen kan kreve en til tre prosent av overskuddet til gruveselskapet.

Gruvedrift vil uansett gi kommunen flere millioner kroner i eiendomsskatt i året. Mange nye arbeidsplasser vil også gi store skatteinntekter. Dette kan bli fantastisk for en liten fjellkommune. Men baksiden av kobbermedaljen er at en seterdal blir berørt av anleggsarbeid. Massiv utbygging av veier innover fjellet blir det også om gruvedrift skal starte.

Stuedal anslår at ni av ti personer i bygda er positive til gruvedrift.





Verdensmarkedet

Prisen på kobber har vært svært høy i flere år. Disse prisene gikk ikke ned i takt med finanskrisen. Det kan snarere tvert imot bli mangel på kobber, og dermed kan prisene øke ytterligere. Men veien fram til gruvedrift er lang, selv om Holtålen kommune anslår at gruvedriften kan komme i gang innen fem år hvis alt går etter planen. Først undersøkes fjellet nærmere med elektronisk utstyr fra helikopter i år. Deretter kan det bli prøveboring for å gjøre sikrere undersøkelser til vinteren.





Australiere

Det australske selskapet Drake har kjøpt rettighetene til å undersøke fjellet nærmere. Selskapet undersøker ikke bare Hessjøfeltet, men store områder som omfatter både deler av Holtålen kommune, Røros kommune og Os kommune. Dette gjelder Nordgruvefeltet, hvor det har vært drevet mange gruver i flere hundre år, fram til den siste ble avsluttet for noen tiår siden. Hvis det viser seg å være drivverdig flere steder, i flere av disse kommunene, vil det gi et løft for hele denne regionen.

Med unntak av Hessjøfeltet, kan gruvedrift komme i konflikt med naturvern flere steder, spesielt i områdene som hører inn under verdensarvstedet Røros og nasjonalparken Forollhogna. Inngangen til Hessjøfeltet blir liggende utenfor nasjonalparken.





Nordmenn uinterssert

Ingen norske selskaper har vist interesse for kobberet i gruvene.

– Etter at Norge fant oljen, har det vært olje, fisk og eiendom norske investorer har interessert seg for. Her i landet har vi nesten ikke gruvetradisjoner igjen lengre, i motsetning til Sverige og Finland. Der har de mange store og sterke gruveselskaper, forklarer Stuedal. Men disse selskapene har nok å gjøre. Derfor kom det australske selskapet på banen, etter at de først har drevet i Finland, forteller Stuedal.





Trenger 50 millioner

Holtålen kommune arbeider for tiden intens med å skaffe 50 millioner kroner til å åpne en tunell inn til malmåra i fjellet i Hessjøfeltet.

- I sommer hadde vi et møte med nærings- og handelsminister Trond Giske om saken. Etter dette møtet håper vi på 25 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, hvis vi greier å skaffe 25 millioner fra private investorer. En investor har sagt seg villig til å gå inn med 12, 5 millioner kroner. Vi jobber med å skaffe flere, sier Tor E. Stuedal.





Ufoer

Enhetslederen finner fram en stein som er hentet fra fjellet i Hessjøfeltet. Steinen er full av små krystaller som blinker som stjerner på nattehimmelen. Mange påstår at de har sett ufoer i Hessdalen. Ufohistorier fra Hessdalen er kjent over hele Norge og store deler av verden. Noen tror det er en sammenheng mellom ufoene og rikdommene i fjellet.

Holtålen kommune håper uansett på et mer jordnært gruve-eventyr.





Undersak:

Undersøker Nord-Norge

1. juni i år startet Norges Geologioske Undersøkelser (NGU) MINN-programmet, Mineralundersøkelser i Nord-Norge. Programmet som har fått 100 millioner kroner overstatsbudsjettet skalgå over fire år. Det skal utføre geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark. Disse målingene utgjør første del av storsatsingen.

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter.

Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull. (AJS)