Muggsopp - den nye asbest

  • energi

Uværet over Sør-Norge i høst har skapt problemer på byggeplassene som vil gi helseplager i ettertid. Under det voldsomme regnværet har det vært vanskelig å ta nødvendige forholdsregler mot fukt. Flere fuktskader fører til at mer astma- og allergiplager blant folk. Innemiljøekspert Gaute Flatheim kritiserer bygningsingeniører og arkitekter for manglende kunnskap om mugg- og fuktskader. – Jo mer regn og fuktighet det er, desto viktigere er det å utføre arbeidsoperasjonene i riktig rekkefølge. Bygget må være tett før isolasjonen plasseres, og våt isolasjon må ikke benyttes, sier Flatheim til Teknisk Ukeblad.

Biolog Johan Mattsson i Mycoteam AS opplyser at store skader er registrert på bygg som er oppført i regnvær og kledd inn mens de er våte. – Den uvanlig nedbørrike høsten har ført til at mange pipeløp er blitt gjennomfuktet, og takkonstruksjoner har fått omfattende skader. I tillegg har oversvømmelser resultert i nedfukting av kjellere med påfølgende muggskader, sier Mattsson.

Farlig som asbest

Mugg er ikke bare like farlig som passiv røyking med tanke på astma – i USA sammenlignes muggsopp med asbest, sier Gaute Flatheim og viser til IEQ Strategies no 11-2000. Som spesialrådgiver i innemiljø får han ofte høre at det ikke er mulig å bygge i Norge slik han forlanger. Selv mener han at det første bygningsingeniører og arkitekter må lære seg, er at det fins en sammenheng mellom helse og fuktproblemer.

– Fuktighet kan føre til mikrobiell vekst. Forholdene i høst har vært gunstige for disse mikrobene, og denne forurensningen kan i sin tur føre til store problemer for beboerne, sier Flatheim.

Ber om trøbbel

Overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi, Kjell Aas, sier at mugg rett og slett kan ødelegge livet for enkelte familier. – Svært mange norske hus bygges og brukes slik at man ber om problemer. Og har du først fått muggsoppvekst, bør du ha god råd for å få ryddet problemet av veien, sier Aas.

Fukt og mugg gir ikke bare astma og allergi. Vel så mange plages av ulike former for inneklimasyke. Det gjør at du får hodepine og blir uvel og slapp.

Kjell Aas har laget en kunnskapsbank som gir svar på de fleste helsespørsmål knyttet til astma, allergi og inneklimasyke. Den heter Innemiljø og helse og gis ut på forlaget Allergi og miljø. En forenklet versjon vil bli lagt ut på Internett neste år på Inneklima.com.

Klar melding

Fuktige bygninger gir helseplager var tittelen på en tverrfaglig rapport fra Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for to måneder siden. Rapporten oppsummer et prosjekt som kom i gang etter at fuktplager ble oppdaget i Idrettsbygget på Dragvoll. Problemene var så store at bygningen måtte fraflyttes i en periode. En av konklusjonene i rapporten er at helseplagene har en klar sammenheng mellom fuktskader i bygningen.

Noen muggarter er særlig ondartede (se faktatekst). Fuktskader under bygging og drift må derfor unngås fordi det kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter. Med god planlegging og korrekt utførelse kan disse plagene elimineres. Gamle, uttørkede fuktskader bør som regel også fjernes fordi de kan gi helseskader. NTNU-rapporten etterlyser en tiltaksrettet veileder til bruk for alle yrkesgrupper som kommer i kontakt med fuktige bygg.

Lærevegring

– På mange byggeplasser sikrer ikke snekkerne materialene tilstrekkelig. Regnet sildrer inn i utsparinger og åpninger, byggematerialer transporteres og mellomlagres uforsvarlig. For å sette det på spissen, vil jeg hevde at byggeplassingeniørene og byggelederne stort sett bare holder orden på to ting: Fremdrift og pengestrøm, sier Gaute Flatheim.

Han mener for få har fulgt med i utviklingen. På internasjonale konferanser møter ikke de opp som trenger det mest – arkitektene og bygningsingeniørene. Tidligere var VVS-bransjen verst, men der er det rimelig god kontroll i dag, for dem som vil. Fagkunnskapen om fuktproblemer finnes, mener Flatheim, blant annet i Isiaq – International Society of Indoor Air Quality and Climate. Men byggsiden lider av total lærevegring.

Snøsmelting i vegg

Flatheim underbygger påstanden med at bare to-tre norske rådgivende ingeniører opp – og enda færre arkitekter – stilte opp da 150 toppeksperter fra 16 land var samlet til en innemiljøkonferanse i Oslo i 1995. Misforholdet var det samme i august i år i Helsingfors. – Mange dyktige arkitekter er opptatt av gammel, vakker arkitektur. Men de ofte er totalt utenfor fagfelt som materialbruk og fukt i byggebransjen, sier Flatheim.

Ikke bare de små og useriøse bedrifter mangler kunnskap. – En av de største boligbyggerne i landet fikk for noen år siden så mye snø inn på isolasjonen i annen etasje at den ramlet ned. De reagerte ikke en gang på at snøen smeltet inne i huset. All isolasjon var våt, og advokat måtte kobles inn før fadesen ble rettet opp.

Mareritt i USA

– En samlet byggebransje må revurdere arbeidsmetodene og oppgradere kunnskapsnivået for å unngå mareritt i forbindelse med muggsoppforurensning, skrev det amerikanske tidsskriftet IEQ Strategies i forbindelse med fuktskader i et leilighetskompleks på Manhattan. 140 av de 500 leietakerne i bygningen har gått til søksmål mot utleiefirmaet og krevd formidable 30 milliarder dollar i samlet erstatning.

Leietakerne har vært syke i årevis og mener det skyldes soppskader i ytterveggene etter en konstruksjonsfeil under byggingen på 1960-tallet. Fuktighet blir stående i fasaden og mugg utvikler seg. 65-70 prosent av beboerne lider av astma – mot 6,6 prosent i snitt i USA. 10 prosent av beboerne har fått kreft og en rekke andre sykdommer, skriver bladet.

– Pinlig

Flatheim tror ikke kunnskapen om å bygge muggsoppfritt er bedre her i landet. – Isolasjon som blir våt og ikke får tørke opp på to-tre dager, kan få varig skade. Dette er alvorlig, og det er direkte pinlig at fagfolk i bransjen i dag ofte gjør de samme bommertene som for 25 år siden. Vi mangler ikke tilbud om etterutdanning, men deltakere på slike kurs. Dessuten er kvalitetskontrollen alt for dårlig. Vi får innebygget fukt i nesten alle bygg som settes opp, sier Flatheim.

Han legger til at folk i nedbørrike områder bygger mye riktigere. De innreder sjelden noe som helst før både tak og vegger er tettet. – Vi har visst lenge at mikrobiell vekst som er forårsaket av fukt, næring og varme, er skadelig for innemiljøet og kan gi alvorlige lidelser. Det er paradoksalt at denne kunnskapen fantes i Midt-Østen for 3500 år siden.

Helseflyktninger:

De norske skolene i Spania og på Kanariøyene er fulle. 60 prosent av barna er der fordi de eller familien har helseplager i form av astma, allergi, eksem eller reumatisme. (Dagsavisen).

Flere skyldige:

Ansvarsbildet ved en (bygge)skade kompliseres ofte ved at både den prosjekterende, den rådgivende og den utførende part kan legges til last for det inntrufne. (BO).