Motvirker hiveffekt

Hivbevegelse oppstår for eksempel når kranen er plassert på en fartøy som beveger seg i bølgene og lasten skal settes ned på havbunnen. – Den vertikale bevegelsen i kranens bomtipp, hivbevegelsen, kan være vesentlig større enn selve fartøyets hivbevegelse, spesielt dersom kranen arbeider utover skutesiden, opplyser Oddvar Birkeland i Hydralift ASA.

To kompenseringsmodi

Både når man lander lasten på havbunnen, og eventuelt hvis man skal løfte den opp igjen, er det viktig å kunne kontrollere hastighet og posisjon relativt havbunnen for å unngå rykk, støt og skader på kran, last og landingskonstruksjoner. Av den grunn har kranprodusenter introdusert en kompenseringsbevegelse som virker i motfase til hivbevegelsen

Hivkompenserte kraner kan kjøres i to kompenseringsmodi: Det ene er kraftstyrt modus, som kalles konstant strekk (CT), hvor lastens bevegelse for eksempel er gitt av at den står på havbunnen. Da ønsker man minst mulig endring i heisetaustrekket uansett hvor stor bevegelsen er.

Det andre moduset er posisjonsstyrt modus, hivkompensering (HC), hvor man ønsker å kontrollere posisjon og landingshastighet til lasten relativt havbunnen. Man kan da tillate variasjoner i heisetaustrekket.

Fjerne 95 prosent hiv

To forskjellige løsninger er aktuelle: Passive systemer utnytter bare kranens dynamiske egenskaper til å minimere de påførte hivbevegelsene. Aktive systemer (AHC) har komplette reguleringssystemer med sensorer, tilbakeføringssløyfer og korreksjonspådrag.

Kraner med gode AHC består av kompliserte reguleringssystemer og komponenter som kan fjerne så mye som 95 prosent av kranens hiv. Videre utvikling innenfor området hivkompensering av kraner vil rette seg mot å utnytte disse systemene til å begrense påkjenninger på kran og last når lasten senkes gjennom havflaten, noe som gir mer kompakte og billigere kraner.

Nytt HMS-regelverk

Et nytt HMS-regelverk (helse, miljø og sikkerhet) for sokkelen skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2002. Oppbygging og struktur vesentlig endret i forhold til tidligere regelverk. Det i seg selv byr på utfordringer for offshoreindustrien.

Forskriftene er hovedsakelig funksjonelt utformet slik at de stiller krav til de resultater eller nivået som myndighetene ønsker å oppnå. I de fleste tilfellene går det også frem hvordan forskriftskrav bør oppfylles. Der det er relevant, henvises det til industristandarder som oppfyller kravene. Norsok-standardene er sentrale.

På en del områder er regelverkets krav nå uttrykt mer eksplitt enn tidligere. Blant produsenter og brukere oppleves dette som skjerpede krav.

For vedlikehold er kravene nedfelt i Aktivitetforskriftens paragrafer 73–79, blant annet kravene om risikoklassifisering og til prioritering og planIegging. Begrep som barrierer og risikoreduksjon er nye i denne sammenheng.

Se også artikkel om ny europeisk standard for offshorekraner og flytekraner i TU 30/01.