Dette er de kjemiske stoffene som lagrer den genetiske koden i cellene. De ørsmå apparatene – så små at 30 trillioner av dem får plass i en vanlig vanndråpe – minner mest av alt om kjemiske pinsetter.
Hensikten med utviklingen er å lage ultrasmå datamaskiner og roboter som kan seile av sted i blodstrømmen og blant annet reparere skader i vev og celler. Resultatet av denne teknikken kan tenkes som et slags smart lim, sier prosjektlederen, doktor Bernhard Yurke hos Bell Labs,.
Det er ifølge Yurke ikke vist at DNA-stoffer brukes på denne måten i levende organismer. – Vi bruker DNA på en ikke-biologisk måte, som et byggemateriale og et drivstoff. Det tar antakelig et tiår før den nye teknikken er anvendelig, sier Yurke.
Mekanismen for å åpne og lukke pinsetten kan også brukes til å skape bevegelse i en ørliten motor. Et annet DNA-stoff fungerer som brensel, og får de små motorene til å åpne og lukke seg.
