TRAGEDIE: Fem mennesker mistet livet og mange ble skadet under ulykken i Lavangsdalen 7. januar. (Bilde: Scanpix)

Møtedødsulykker kan unngås

  • tumener

Den tragiske dødsulykken i Balsfjord sist helg er et nytt eksempel på at veistandarden i Norge koster for mange menneskeliv. Nord-Norge topper statistikken og derfor er det uakseptabelt at denne landsdelen blir diskriminert i forhold til resten av landet.

22 mennesker er blitt drept på den ulykkesbelastede strekningen utenfor Tromsø i løpet av de siste ti årene. På landsbasis gikk antall dødsulykker ned i 2010, men i Nord-Norge steg dødstallene.

Allerede for seks år siden ba distriktssjefen for UP i Troms og Finnmark om at E8 i Lavangsdalen burde få midtrekkverk etter en dødsulykke som kostet to mennesker livet. Statens Vegvesen svarte at det var for lite trafikkgrunnlag for et slikt tiltak.

Visstnok krever vegmyndighetene at det skal passere minst 8000 biler i døgnet for at man skal forsvare bygging av midtrekkverk. Et slikt krav diskriminerer distriktene. I Norge ble det bygd ut ynkelige sju kilometer med midtrekkverk i 2009 og det dobbelte i 2010. Tilsvarende tall i Sverige var 20 mil.

I en såkalt dybdeanalyse av dødsulykker i 2009 i Region Øst(Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland)er det ingen tvil om konklusjonen: Av 60 ulykker med 65 omkomne kunne 30 liv vært reddet med midtrekkverk eller sikrere sideterreng. Og nesten samtlige av de 21 møteulykkene ville vært forhindret med midtrekkverk.

Regjeringen har tenkt helt riktig når det gjelder trafikksikkerhet, men gjort altfor lite for å følge opp sin egen og Stortingets ambisjon om en Nullvisjon, det vil si et transportsystem som ikke fører til tap av liv og varig skade. En slik målsetting – senest understreket i Nasjonal Transportplan for 2009-2019 – forplikter. Både moralsk, økonomisk og politisk.

Som en følge av Nullvisjonen har Statens Vegvesen siden 2005 gransket hver eneste dødsulykke. Granskingene viser at menneskelig svikt er den klart viktigste årsak til ulykkene, men kostnadene i form av lidelse og penger kan reduseres mest effektivt gjennom fysiske tiltak.

I et slikt perspektiv må det satses milliarder hvert eneste år på å forbedre veistandarden. Midtrekkverk, sikring av terrenget rundt veibanen og bilfabrikantenes utvikling av stadig sikrere biler, er tvingende nødvendig for å realisere regjeringens mål om en tredjedel færre ulykker innen 2020.

Vi er blitt vant med at pårørende årlig må engasjere seg i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom minnemarkeringer for omkomne. Dette er uverdig for et rikt land som Norge.

Trafikksikkerhet er først og fremst hver enkelt sjåførs ansvar. Men dernest er det politikerne – og ikke de pårørende – som skal sørge for tryggere trafikk.