Motarbeider miljøbygg

Det er vanskelig å jobbe med miljøteknologi og gode, framtidsrettede løsninger, når man blir motarbeidet av myndighetene. Under åpningen av Økobygg Expo 2001 på Hellerudsletta nylig, ble Selmer Skanskas prosjekt i Hausmannskvartalet trukket frem som eksempel på dette. Der ønsket utbygger å bygge fleksible leiligheter, mens Oslo kommune sa nei uten å komme med gode begrunnelser.

Et annet eksempel er Block Watnes boligprosjekt på Hurum. De fleksible energiløsningene som ble installert der, resulterte i dobbel tilknytningsavgift fra Hurum Energiverk. Med tanke på framtidige prosjekt virker ikke dette inspirerende.

Viktig med pådriver

Statssekretær Sverre Bugge i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) innrømmer at det er mange ting å ta tak i. Han takker Økobygg-programmet for å ha drevet frem flere viktige miljøsaker innen bygge- og anleggsnæringen.

– Offentlige myndigheter er på sitt beste når de er med på å utvikle løsninger og på sitt verste når de skal bruke et eksisterende dårlig regelverk, sa Bugge.

Han presenterte departementets bygningspolitikk for framtida, der et av målene er å effektivisere byggesaksbehandlingen.

– Loven skal ikke bli et forsinkende element, men samtidig må vi sikre oss kvalitet, sa Bugge. Kommunaldepartementet ønsker at alle deler av byggesaken skal kunne behandles over internett – også koblet mot kartverket.

Bedre byggeskikk

I løpet av høsten 2001 nedsettes et lovutvalg som skal jobbe med byggesaksbehandling, oversiktlig regelverk, bedre virkemidler for arealbruk og styrking av kvalitetskravene.

Staten ønsker også å legge mer vekt på byggeskikk, og de ønsker å støtte kommunene, BA-bransjen og andre gjennom ulike tiltak for å øke bevisstheten om byggeskikk.

KRD jobber også med en ny utredning som kommer like over nyttår. Der vil staten presentere sine planer for boligpolitikken de neste 10-15 åra.

Iler langsomt

Byggebransjen er veldig konservativ og har nok ikke kommet så mye lenger på miljøfronten de siste 20 åra, mener styreleder i Økobygg, Per Håvard Lindqvist i Linstow Eiendom AS. Han forteller at miljø er et ikke-tema for leietakerne til hans eiendommer, mens alle vil ha kjøling. I dag bruker de mer på kjøling enn på oppvarming av utleiebyggene. Disse fakta må vi ha i bakhodet når vi jobber videre, mener Linqvist.

– Vi har stort sett bygd ferdig dette landet. Utfordringene ligger på forvaltning og vedlikehold. Vi må få med håndverkere og driftsansvarlige fra begynnelsen av. Målet må være å få opp miljø-motivasjonen til alle som jobber med bygg, mener styrelederen.

Returordning for isolerglass med PCB:

TU har tidligere skrevet om nødvendigheten av å få til en returordning for isolerglass med PCB. Det er ventet at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet vil foreslå en retur- og saneringsordning for PCB-holdige isolerglass. Næringen håper på et slags amnesti i en periode på to år for å få bukt med problemet. Byggenæringen er bedt om å komme med innspill til hvordan ordningen best kan fungere. Økobygg har vært initiativtaker.

Telenors nybygg på Kokstad:

De overordnede miljøambisjonene Telenor satte for bygget var utslagsgivende for resultatet. Miljøhensyn gikk forut for alle beslutninger som skulle fattes. I tillegg ble miljøkrav forankret i alle ledd, både internt og eksternt. Resultatet av det tverrfaglige prosjektet er et arealfleksibelt bygg med helintegrert styringssystem for blant annet lys, varme og ventilasjon. Bygget er energivennlig og ble belønnet med både Statens Byggeskikkpris og Byggherreprisen 2000.

Kvernhuset ungdomskole:

I Fredrikstad bygges en ungdomskole hvor hovedkonseptet går på minimalt forbruk av energi, materialer og økonomiske ressurser sett over byggets levetid. Bygget skal oppvarmes med fornybar energi og være et læremiddel i seg selv i bærekraftig utvikling. Kommunen håper å spare 15 prosent i investeringer og har lagt grunnlaget for minimale energiutgifter i framtida. Skolen er utviklet gjennom en helhetsprosess som satte både funksjon og miljø i fokus. For dette mottok skolen Økobyggs miljøpris for i fjor.