-Mørklegg Stortinget

  • energi

En av Norges fremste meningsbærere i olje- og energipolitikken er Rolf Wiborg (54).

Som direktør i Oljedirektoratet for premisser og råd, veier hans ord tungt i den offentlige debatten. Sist vi hørte fra ham, var det om manglende rekruttering i oljeselskapene som skader utviklingen av norsk sokkel og oljeindustri.

Men Rolf Wiborg er ikke opptatt av Norge alene. Han har øynene oppe for hele verden. Det merker du, om du skulle besøke ham på hans kontor. På hver sin vegg er det slått opp to store kart. Det ene er et verdenskart med oversikt over olje- og gassforekomster samt rørledningene, det andre et kart som viser nordområdene. I tillegg har han en globus sentralt plassert på sitt lille gjestebord. Og der hvor det er plass, henger små anekdoter og vitsetegninger som har relevans for energinæringen.

- Verdens befolkning trenger mat, vann og energi til en fornuftig pris. Skal vi øke velstanden i de fattigste landene, går energiforbruket opp. Hittil har kun de rikeste delene av vesten evnet å få til en velstandsøkning uten å øke energiforbruket. Det har skjedd med hjelp av avansert teknologi, presiserer Wiborg.





Trenger energi

Han påpeker det store politiske dilemmaet å bekjempe fattigdom og samtidig sikre bærekraftig utvikling for jordens befolkning. Derfor har han liten forståelse for dem som ønsker å stoppe utviklingen og oljeutvinningen både lokalt og globalt.

- Da jeg begynte på skolen, hadde verden litt over 2 milliarder innbyggere. Allerede den gang var mange bekymret for overbefolkning og mente at jorden ikke kunne brødfø mer enn 4 milliarder mennesker. I dag er vi over 6 milliarder, og mange mener vi kan produsere mat og sikre vannforsyning til mer enn 10 milliarder. Foredling og forbedringer innen alle grener av landbruket, oppdrett av fisk og skalldyr, tilgjengelighet på rimelig energi og kunstgjødsel, bedre materialteknologi og bedre og mer effektive produksjons-, preserverings- og distribusjonsmetoder har skapt disse mulighetene.

Wiborg er en teknologioptimist, men han ser energiløsninger som kan representere utfordringer for norsk olje- og gassøkonomi. Nye og effektive metoder kan omdanne kull til diesel via syntesegass og bedre katalysatorteknologi. Det bygges to fabrikker i indre Mongolia av kineserne, med kapital og teknologistøtte fra USA. Planen er å gjøre det økonomisk lønnsomt med en oljepris tilsvarende 20 dollar fatet.

- Dette kan bli en trussel for alle oljeproduserende land, ikke minst fordi store deler av verdens kullreserver finnes i de mest folkerike områdene som Kina, India, sentrale deler av Europa og USA. De blir mindre avhengig av import av olje fra Midtøsten samtidig som de reduserer sine importutgifter, sier han.





Høy funnrate

Wiborg viser til at funnraten fortsatt er høy, men det vi finner inneholder mye mindre volum.

- Det må derfor bores mange flere brønner. Han viser til britisk sokkel der det er boret 2500 brønner for å finne 40 milliarder fat økonomisk produserbare reserver. I Norge fant vi det samme med 250 letebrønner. Det er ennå mye ugjort på norsk sokkel, men fremtiden er de mellomstore og mindre feltene. Skal vi hente mer fra havbunnen, må vi også akseptere at det er risiko forbundet med operasjonene til havs. Vår oppgave er å redusere denne så mye som mulig, men lover, regler, forskrifter og begrensninger vil ikke gjøre det risikofritt. Det vi kan vise til er 37 år med leting og 32 år med produksjon i Nordsjøen uten vesentlige problemer, understreker han.





Ta strømmen på Stortinget

Etter å ha levd mange år i utlandet, er Wiborg kritisk til mye i den norske energidebatten.

- Folk kan drømme om kraft fra sol, vind, bølger, havstrømmer og bioenergi, som i tillegg til vannkraft er de formene for fornybar energi som er fremme i debatten. Alle vil kreve vesentlig høyere energipriser enn dagens for å kunne realiseres uten subsidier. I de fleste land i verden er det kull, gass, olje og kjernekraft som representerer dagens teknologiske og økonomiske alternativer og i denne sammenhengen er naturgass å foretrekke. Norge har satt seg i en merkelig posisjon. Hvorfor blir eksisterende eller ny vannkraft utelatt når energi skal utstyres med grønne sertifikater?

Norge og Russland er Europas energigiganter. Likevel opplever vi strømkrise på grunn av lav fyllingsgrad i magasinene. I Naturgassmeldingen, som regjeringen har lagt fram og som er behandlet i Stortinget, sees det ikke som naturlig å ha et distribusjonsnett for naturgass i Norge. Det er for dyrt.

- Det er et paradoks at vi i Stavangerregionen mangler energi. Kraftforsyningen har for lav kapasitet, så landets energihovedstad kan oppleve strømutkoblinger på ekstremt kalde dager. Lyse Krafts tiltak, med et distribusjonsnett for gass, viser at det finnes fullgode alternativer til nye dyre høyspentoverføringer, som heller ikke pryder landskapet, presiserer Wiborg.

Han tror ikke at den norske debatten om energispørsmål kommer ned på et fornuftig nivå før Oslo med regjeringskvartalet og Stortinget kanskje blir koplet ut på grunn av strømmangel.

- Dessverre er det kun få som fullt ut forstår at strøm er vår mest ekstreme ferskvare, og at manglende beslutninger kan føre til mørke og kalde netter for mange i vårt tynt befolkede land.





Polstret samfunn

Ifølge Wiborg er trenden er at mange som prøver å tenke industrielt og langsiktig tar selskapene av børs. Derved får de bedre muligheter til å satse på bærekraftig, langsiktig strategi, som kommer de ansatte og hele samfunnet til gode.

- Det er greit å peke på kronekurs og høye lønninger, legge ned virksomheter og flytte til land med lavere totale kostnader, iallfall i dag. Det som det har vært sagt mindre om, er vel at det hittil har vært forbundet med liten sosial og økonomisk risiko. Vårt velferdssamfunn tar vare på dem som blir arbeidsledige, og kostnadene for arbeidsgiver har vært lavere enn mange andre steder. Vi i Norge får ikke livets beinharde realiteter innpå oss, slik man opplever det ute. Samfunnet er blitt polstret på godt og vondt.

Oljedirektøren er opptatt av manglende visjoner hos ledere inorske selskaper. - Altfor mange mangler refleksjoner over hva de og deres ansatte egentlig holder på med. Mange ledere sitter for lenge. De skiftes først ut etter at tabbekvoten er brukt opp. Det er til stor skade for alle involverte, ikke minst dem selv, påpeker han.

- Det gjelder til en viss grad også petroleumsindustrien, selv om den har hatt klare mål om rotasjon og mangfold. Forgubbingen er fremdeles på gang, selv om det heldigvis dukker opp nye og friske tanker og talenter. Ungdom finner fagene tunge og karriereveien lang og søker andre utfordringer. Det vil ramme høstingen av de resterende tre fjerdedelene av petroleumsformuen. Vi trenger de skarpeste hodene i landet skal målet om den langsiktige utviklingsbanen nås. De flinkeste ungdommene må motiveres og få mulighetene til å prøve seg før de gror fast i eksisterende tankemodeller. Det var mulighetene vi fikk som ferskinger som langt på vei skapte de prosjektene nasjonen nå høster i fra, sier Wiborg.