Dette unike bildet av solformørkelsen 29 mars er satt sammen av bilder fra Hellas og fra romobservatoriet SOHO. Selve Solen (som under formørkelsen er skjult av Månen) er observert fra SOHO satellitten som ligger badet i sol selv under formørkeslene. SOHO befinner seg 1.5 millioner km fra Jorden , omtrent 4 ganger lenger vekk enn Månen. (Bilde: Soho/NASA)

Mørk sol opplyser kunnskapen

De kanskje viktigste vitenskapelige oppdagelsene skjedde etter at spektrometeret ble oppfunnet.

I 1842 oppdaget man et nytt grunnstoff ved hjelp av spektrometeret og en perfekt solformørkelse. Dette var helium.

Varmt

Senere oppdaget man at Sola også inneholdt jern, men uten en rekke av sine faste primærpartikler. Dermed fant man ut at Solas overflate måtte være mange millioner grader varm.

I 1919 kunne man dessuten få bekreftet gyldigheten av Einsteins generelle relativitetsteori ved hjelp av en solformørkelse.

Marginal betydning

– I dag har solformørkelsene mistet det meste av sin vitenskapelige betydning, sier solforsker Pål Brekke hos Norsk Romsenter.

Fra midten av syttitallet overtok satellitter observasjonene som tidligere bare var mulige under solformørkelser, og seinere kom også det rombaserte solobservatoriet Soho, der Brekke var leder i en periode.

Men fremdeles driver mange vitenskapsmenn en viss marginalforskning under disse begivenhetene, opplyser Brekke. Da kan man for eksempel følge de ørsmå endringene i Solas diameter.

Korona-forskning

Verken satellittene eller Soho har lenger noe instrument som dekker hele soloverflaten i synlig lys. Soho mistet dette i 1999, og i dag får vi bilder av koronaen kun i UV-spekteret med formørket overflate.

- Derfor har det en viss verdi med de totale solførmørkelsene på jorda, for da kan vi også observere koronaens synlige lys, sier han.