TRONDHEIM: To etasjer under jorda i Kjemiblokk 1 på Gløshaugen er supermikroskopet i ferd med å settes sammen. Arbeidet med å finne riktig rom til mikroskopet og ombygging av rommet har tatt nesten ett år.
– Det nye transmisjonselektronmikroskopet (TEM) krever enormt stabil temperatur og minst mulig luftgjennomstrømning i rommet. Derfor må vi ha vannkjøling i veggene. Vi har også gjennomført vibrasjonstester og målinger av elektromagnetiske felter, sier avdelingsingeniør ved NTNU, Bjørn Gunnar Soleim.
Flere parkeringsplasser i området er blitt stengt av, og det er montert kabler i gulvet for å kansellere magnetiske og elektriske feltvariasjoner. Den 1. oktober overtar forskningsgruppen fra NTNU og Sintef mikroskopet fra produsenten JEOL, som har hatt alt ansvar for montering av instrumentet, samt ombygging.
Les også: Kvantefysikk for dummies
Styrker konkurranseevnen
– Vi gleder oss veldig til å ta i bruk mikroskopet. Veien videre blir selvsagt krevende. For det er mange som må trenes opp, og det vil ta tid å bli kjent med alt utstyret, sier professor i fysikk ved NTNU, Randi Holmestad, som gir oss et godt eksempel på hvor god oppløsning det nye mikroskopet har:
– Om vi som et tankeeksperiment blåste opp en tiendedels nanometer til en centimeter, ville et hårstrå fortone seg som 6000 meter, smiler hun.
Rundt 25 forskere og studenter ved Sintef og NTNU skal ta i bruk det nye utstyret, som vil styrke Norges konkurranseevne innenfor materialvitenskap, lettmetaller, solcellematerialer og katalyse (olje- og gassforedling), samt nanoteknologi.
I tillegg til det største supermikroskopet, som blir et av de beste i Europa, har NTNU fått to mindre mikroskop. De bidrar til å dekke flere nivåer innen avansert materialkarakterisering. Alle er i topp internasjonal klasse når det gjelder oppløsning på sitt nivå.
Les også: Norsk robot hentet opp organismer fra 8000 meters dyp
Skreddersyr egenskaper
– Avstanden mellom atomer i materialer er under 0,2 nanometer. Med TEM har vi en oppløsning på under 0,1 nanometer. Det er få andre mikroskop i verden med så bra egenskaper. Nå kan vi endelig se hva som skjer med atomstrukturen når vi utsetter materialet for endringer. Å forstå sammenhengen mellom atomstrukturen og egenskaper er essensielt i utvikling av nye materialer, sier professoren.
De gamle mikroskopene ved NTNU har en oppløsning på 0,24 nanometer, og forskerne er blitt nødt til å prøve og feile for å finne ut av ting. Uten tilgang til den nyeste teknologien, ville forskning på topp internasjonalt nivå vært vanskelig.
– Ved hjelp av TEM kan vi for eksempel finne frem til legeringer med egenskaper som vil gi aluminium enda større innpass i bilindustrien, gjennom blant annet å styrke materialet. Vi forsker også på nye og billigere solceller, sier hun.
Les også: «Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til»
Viktig med hjernekraft
Sintef, NTNU og Hydro har tatt patent på en legeringssammensetning for styrekolonner i bil, som forskere i Trondheim har testet ut og utviklet. Aluminium er attraktivt for bilindustrien fordi materialet er lettere enn stål, som er mye brukt i biler i dag.
– Norge har fått ett av de beste mikroskopene i verden. Men intet instrument er nyttig uten topp forskerkompetanse. Nå har vi sjansen til å vise at vi kan være nyttige for Norge og verden, avslutter Holmestad.
Les også:
Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp
