(Bilde: MWCC)
KREVES: Statoil har kjøpt seg inn i Marine Well Containment Company for å få lov til å bore i Mexicogolfen. (Bilde: MWCC)

Monsterventiler kan bli påbudt

  • Olje og gass

Fakta:

BP og Camerons “capping device”:

¿Håndterer trykk på 1034 bar

¿Kan samle opp til 75 000 fat olje per dag eller stenge brønnen.

¿Fungerer på havdyp opp til 1670 meter

¿Brønnforseglingen skal oppnås innen 30 til 30 dager avhengig av vær og brønnforhold.

¿Kan sjøsettes i opptil fem meter bølger.

-------------------------------------------------------------

Marine Well Containment Company

-Oljekjempene ExxonMobil, Chevron, ConocoPhillips og Shell har brukt 250 000 dollar hver til utviklingen av et brønnkontrollkonsept som skal kunne stanse undervannsutblåsninger.

-Statoil ble nylig medeier i selskapet.

-Mer avansert løsning enn den britiske på grunn av de krevende forholdene i Mexicogolfen.

-MWCCs utblåsningshette kan operere på nesten 2500 meters havdyp og tåler trykk opp til 1043 bar.

I Mexicogolfen har Statoil blitt med i et milliardprosjekt for løsninger til å stanse utblåsninger.

På dypt vann i Mexicogolfen er det blitt et krav om å ha en såkalt “well-capping device”, eller brønnstengningsenhet, tilgjengelig for å få boretillatelse.

Nå har også oljebransjen på britisk sokkel startet arbeidet med en tilsvarende løsning for britisk sokkel.





Kjetil Hertvik OLF
Trolig også her hjemme NYTT MARKED: Norsk leverandørindustri har muligheter, sier Kjetil Hjertvik i OLF. Thomas Brekke/OLF

Trolig også her hjemme

I Norge er det fremdeles ikke avklart hva som kommer til å skje, men mye tyder på at dette også vil komme her.

– Vi følger bransjens globale prosjekt som arbeider ut løsninger for stengning av brønner og eventuell oppsamling av olje. I løpet av mai skal OGP (International Association of Oil & Gas Producers, journ. anm.) komme med sine anbefalinger. Vi har også tett kontakt med UK Oil & Gas om prosjektet deres. For oss er det viktigste at de eventuelle løsningene er tilpasset norsk sokkel, sier informasjonssjef i OLF, Kjetil Hjertvik.





Kan bli krav: Vi følger utviklingen tett og vurderer om det er nødvendig med slike systemer i Norge, sier Inger Anda i Ptil.
Vurderer krav KAN BLI KRAV: Vi følger utviklingen tett og vurderer om det er nødvendig med slike systemer i Norge, sier Inger Anda i Ptil. Ptil

Vurderer krav

Petroleumstilsynet har ennå ikke avklart om det skal bli krav om brønnstengningsenheter på norsk sokkel.

– Vi følger tett det som foregår i Mexicogolfen og på britisk sokkel og vi vurderer fortløpende om det skal gjøres endringer i kravene. Industrien har selv tatt initiativ til et stort prosjekt gjennom OGP. Foreløpig avventer vi til de kommer med sine konklusjoner. Da vil vi ta stilling til om det skal innføres krav om en slik anordning på norsk sokkel, sier pressetalskvinne Inger Anda i Ptil.





Nye muligheter

Hvis det kommer et slikt krav, kan det åpne nye muligheter for den norske leverandørindustrien.

– Ingenting er bestemt med tanke på hvem som skal levere løsningen. Leverandørindustrien i Norge er verdensledende på mange områder, så den har jo selvfølgelig store muligheter, sier Hjertvik.

Dette kan et helt nytt stort marked. I USA har oljegigantene Exxon, Chevron, Shell og ConocoPhillips gått inn med over én milliard kroner hver til opprettelsen det nye oljeutslippsystemet. Det er ukjent hvor mye Statoil betaler for å bli medeier i løsningen.

Det vil nok ikke bli like kostbart på norsk sokkel. Ifølge ryktene vil en enkelt enhet koste under 100 millioner kroner på britisk sokkel.





OMFATTENDE: Marine Well Containment Company utvikler et helt system for å håndtere oljeutblåsninger.

Behov for flere

Det er ukjent hvor mange enheter som er nødvendig, men det vil trolig ikke være mulig å lage en universalløsning. På norsk sokkel bores det brønner på dypt vann, brønner med høyt trykk og temperatur og brønner i værharde områder.

– Kostnadene er ikke en diskusjon på dette området. Vi lar ikke være å lage slike systemer fordi det blir for dyrt. Det vi må vurdere er om det faktisk vil bidra til å redusere et eventuelt utslipp, sier Hjertvik.

Den britiske enheten som utviklet av BP og Cameron (begger var for øvrig involvert i Macondo-utblåsningen) skal kunne stanse et utslipp innen 30 dager. Man regner vanligvis med at det er mulig å bore en avlastningsbrønn på 40 dager.

Les også: Gigantsatsing mot oljesøl