Moderniseringsprosjektet er planlagt ferdig i 2013.
– Da vil bygget stå frem som en enda tydeligere bauta for ingeniørkunst og teknisk naturvitenskapelig spisskompetanse, sier daglig leder ved Ingeniørenes Hus, Halvor Stormoen.
Identitetsbygging
Han ser for seg at flere vill bruke huset som en del av sin profilering og identitetsbygging.
– Vi tror at mange vil være interessert i å knytte seg til Ingeniørenes Hus når vi nå åpner for at de kan være med å sette preg på bygget.
For eksempel kan det gis navn til møterom og saler i kongressenteret, og kanskje kan profileringsfarger gjenfinnes i deler av bygget, sier Stormoen.
Symbolbygg
Da Ingeniørenes Hus sto ferdig i 1932 var det bygningen og arkitekturen som var de viktigste elementene.
– Nå er det mer de nye tekniske løsningene som skal prege Ingeniørenes Hus fremover.
Den gangen var huset et symbol på byggteknisk ingeniørkunst, nå skal vi få til et symbolbygg på samfunnsansvar, fortsetter Stormoen.
Ikke passivhus
Flere møterom, restauranten og den ærverdige Klubben vil blant annet få ny belysning, et modernisert inneklima og det vil bli tilrettelagt for blant andre rullestolbrukere.
Samtlige vinduer i bygget vil også bli skiftet på grunn av energisparing.
– Vi skal bli et symbolbygg for den tiden vi lever i nå. Derfor er en modernisering i denne retningen viktig. Vi kommer ikke til å bli et passivhus, men vil ligge mellom et klasse C og B bygg. Nå ligger vi mellom G og H, sier Stormoen.
Må ha investorer
For klare moderniseringen økonomisk, er man avhengig av investorer/sponsorer.
– Vi har foreløpig ikke vært i noen dialog med mulige investorer eller sponsorer. Men vi er avhengig av kapital utenfra, eller av noen som bekrefter en viss bruk av lokalitetene her som gir oss inntekter.
Moderniseringen er beregnet til 90 millioner kroner, sier Stormoen.
På gul liste
I aksjeinnbydelsen i 1918, da planleggingen av Ingeniørenes Hus startet, sto det blant annet å lese at det skulle bygges ”et for standen fuldt værdig hus.”
– Bygget vil fremstå som nytt, men vi skal ivareta byggets sjel og holde oss innenfor de kravene som byantikvaren stiller til bygg på såkalt gul liste, forsikrer Halvor Stormoen.
