Mindre slit for turbin

Ikke nok med at det stadig kommer strengere og strengere HMS-krav fra EU (Physical Agents Directive); sliping tar også mye tid.

Skal GE-konsernet fortsatt kunne ta seg råd til å produsere løpehjul til vannkraftverk (i Kværners gamle "lokstall" på Sørumsand), må produktiviteten opp. Kraftig opp. Her vil roboter lette jobben for trofaste sliper-slitere - og gjør dem til robotmekanikere.

Stor, tung jobb

45 000 timer sliping i året var utfordringen for en dobbelrobotcelle med backuprobot. Oppgaven bestod av grov- og finsliping av skovler til løpehjul på inntil 7,5 meter i diameter. For operatører på +50 år er dette tungt, strevsomt, støyende, støvete. Og ungdom klarer man ikke å lokke inn i lokalene på slike premisser. Men kan man robotisere en manns kunnskaper, erfaring og følsomhet i hendene - før de hvitner av vibrasjonene?

- Det går, men det er langt fram, svarer dr.ing. Trygve Thomessen, sjef for PPM AS. De har jobbet i flere år med prosjektet, først med å definere så matematisk som mulig hva som egentlig skjer i en tredimensjonal slipeprosess. Deretter med å forsøke å finne fram til programvare som lar seg overtale til å styre roboten eksakt i x-, y- og z-akse.

Skovlbladene som skal slipes, varmpresses i en støpejernsform slik at de har riktig kontur på den ene siden. Men på den andre må de ren- og finslipes. Konturen etter pressing og utgløding består av en rekke bølgedaler, arbeidsmonnet som skal slipes vekk er gjerne 0,5 til 1 millimeter. Det er avgjørende for kraftverkets effektivitet og turbinens levetid at skovlene er helt like, og at de har helt korrekt form. Trykksiden kan godt være "as pressed", men sugesiden der kavitasjon og annet uhumskt ellers gjerne oppstår, må være jomfruelig, blank og fin, i tverrsnittet såvel som i overflaten.

Presser, sjekker, sliper

Prosessen når man lager ett av hundre skovleblad, er at man skjærer til en rustfri stålplate i riktig tykkelse - noen centimeter - og varmformer den. Så skal den avglødes, og deretter sandblåses. Endelig spennes den opp for maskinering i egnet fikstur, og deretter begynner bråket: Finslipingen.

Etter tre timer manuell jobbing pr kvadratmeter blad, er det klart for dimensjonssjekk og avgrading, deretter gjennomlysning. Ingen ting overlates til tilfeldighetene.

Helt til slutt skal skovlene sveises på plass i ringen som holder dem, slik at et hundre tonns turbinhjul oppstår. Etterpå er det mer kontroll, av sveisene og balansen i hjulet. Man får en følelse av at hjulene før de kjøres ut av porten til et ventende kraftverk, har vært gjennom dobbeltkontrollert dobbeltkontroll.

Inn med robotene!

Det er midt i den tyngste mekaniske prosessen - etter pressing, gløding, maskinbearbeiding og dimensjonskontroll - at den nye robotcellen skal ta over, påpasset av gamlekara. Noen av dem har sagt seg villige til å bli avanserte robotmekanikere på eldre dager. I hvert fall inntil det kommer ungdom inn. Og det gjør det nok, tror GE's plassjef Jens R. Davidsen. Det blir mye morsommere å jobbe med "trøtt" mekanisk produksjon nå som de har verdens mest avanserte robotcelle å sjefe over; cellen gjør jobben nesten helt alene på halve tiden.