Mindre skader i bilkrasj

Oppmerksomheten omkring trafikksikkerhet har ført til større interesse for sikrere biler og standardiserte krasjtester for nye biler.

Ved krasj må bilen kunne ta opp energi, slik at kreftene på passasjerene blir minst mulig.

Dette er tema for doktoravhandlingen til sivilingeniør Aase Gavina R. Reyes (27) fra Oslo ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

I dag finnes det komponenter i bilens struktur som skal absorbere energi i når bilen krasjer. Ett eksempel er krasjboksen, som er plassert bak støtfangeren. Denne kan være laget av ekstruderte aluminiumsprofiler, og er dimensjonert til å absorbere energi ved frontkollisjon.

Ved sidekollisjon kan derimot energiopptaket bli mye lavere, det vil si at krasjboksen ikke tar opp like mye energi som man hadde regnet med.

Reyes har undersøkt idealisert krasjboks i aluminium utsatt for skjevbelastning. Hun har studert måter å øke energiopptaket på: økning av veggtykkelse og bruk av aluminiumsskum som fyllmateriale i profilene. For å få realistiske resultater ved analysene trenges en nøyaktig matematisk beskrivelse av materialoppførselen.

Aluminiumsskum er et relativt nytt materiale, som gir en del utfordringer i modelleringen av det. For å kunne modellere de skumfylte profilene, ble en materialmodell for aluminiumsskum tatt i bruk og grundig testet ut.

Doktoravhandlingen gir økt forståelse av både tomme og skumfylte hulprofiler som utsettes for skjevbelastning.

Materialmodellen for aluminiumskum kan gjøre det enklere å bruke aluminiumsskum i industrien, ettersom numeriske analyser kan brukes ved dimensjonering og utforming av konstruksjonskomponenter.

Avhandlingen har tittelen «Oblique loading of aluminum crash components / Krasjkomponenter i aluminium utsatt for skjevbelastning».

Arbeidet er utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, med professor Magnus Langseth som hovedveileder og professor Odd Sture Hopperstad som medveileder. Arbeidet er finansiert av NTNU og Norsk Hydro.

Aase Gavina R. Reyes er sivilingeniør (1998) fra Fakultet for bygg og miljøteknikk, NTNU, og har disputert for graden dr.ing. Hun er ansatt som post doc ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU.