Mindre lux bedre lys

  • nettarkiv

Arkitekten skaper sine bygg med lyset i tankene, både det naturlige og det kunstige. Likevel står lyssettingen ofte sist i køen når pengene skal fordeles. Da ender det med billige armaturer og løsninger, som ikke gir rettferdig utnytting av ute- og innerom.

- Lyssettingen er ikke poengtert i planleggingsprosessen av nye bygg. I totalentrepriser kan det bli en økonomisk salderingspost. Det blir raskt til at elektromontøren legger premissene, sier lysdesigner Are Røysamb. Han vil ha lyssettingen tidligere inn i prosjekteringen og høyere opp på prioriteringslista.

Ikke koselys

- Belysning er mye mer enn armaturer og lysstoffrør. Lys kan brukes som objekter i seg selv, det kan være veiviser for publikum og det kan poengtere og definere skulpturer, rom, plasser og hus, sier Røysamb. Gode utbyggingsprosjekter kjennetegnes av god belysning med riktig temperatur, gode kontraster og som ikke blender, forklarer han.

Fagkunnskapen må bli bedre her til lands, hvor det alt for ofte er lysstyrke og koselig lys som prioriteres. Røysamb er oppgitt over den måten lyssettingen utføres på, og trekker fram Akershus festning som et grelt eksempel på at gode intensjoner ikke alltid er nok. - Festningen er belyst i gult med lys som fungerer i trafikken, men hva har det med lyssetting å gjøre? Det er lysforurensing og energisløsing, slår designeren fast.

Suksess på Fornebu

De finske lysdesignerne Vesa Honkonen Architects, som har utarbeidet belysningsplanen for Telenors nye kontorbygg på Fornebu, har vært like opptatt av mørke som av lys. Bygget har store glassfasader, og Telenor ville ikke ha en lysende juledekorasjon på halvøya ute i Oslofjorden.

Atrier og gangveier ligger i halvmørke når solen har gått ned. Kun en lyslinje langs bakken viser veien å gå, mens strukturen i glasstakene blir belyst for å skille det indre og det ytre rommet. Kontorene har randsonebelysning i taket og blir som lysende bokser mellom atriene.

Innsiden lyser opp plassen som deler de to store hovedbyggene. Å stå midt på en svakt opplyst plass omgitt av lysende bygninger skal ifølge finnene gi en følelse av trygghet. Mørket på fjorden og stjernene på himmelen skal skape en helhet med byggene.

- Vi har brukt tilnærmet dagslys i arbeidsområdene, mens hvilesonene har fått varmere belysning. Nordmenn vil gjerne ha et gult lys fordi de synes at det er koselig, mens kaldere lys blir for skarpt. Det viser seg derimot at folk blir trøtte av det, derfor har vi valgt det motsatte, sier Elisabeth Paus i Dark Design.

Lys etter funksjon

Kontorbyggets lokaler huser mange ulike Telenor bedrifter, og flere kantiner og restauranter. Derfor har rommenes funksjoner fått bestemme kvaliteten på lyset. Det er brukt lite lavvolts elementer, og adgangen til vedlikehold er god.

Den bevisste lysbruken har likevel ikke kostet mer per kvadratmeter enn normalt. Paus' oppfordring til entreprenører på kommende utbyggingsprosjekter er: - Tenk variasjon, og tenk mørke.