Fettet tetter avløpsrørene, gir flom, korrosjon og økte reparasjons- og vedlikeholdskostnader.
En større spørreundersøkelse i både svenske og norske kommuner viser at 99 prosent av svenske og 92 prosent av norske kommuner opplever fett som et problem, og rundt halvparten av kommunene opplever det som et økende problem.
Matoljer er synderen
Den sannsynlige årsaken er at bruken av matoljer, frityroljer og annet flytende fett øker selv om totalforbruket av fett går ned.
Mer av fettet skylles ut i vasken og stivner når det kommer ned i avløpssystemet. Størst er problemene der det er svanker (buer i rørene som gir motfall), innsnevringer og skjøter.
Dette kommer frem i en rapport som blir lagt frem i januar eller februar. Den norske bransjeforeningen Norsk Vann har samarbeidet med Svenskt Vatten Utveckling, Luleå tekniska universitet og Luleå kommune om rapporten.
2000 boliger oversvømt
Problemet ble først registrert midt på 90-tallet og økte så gradvis. Den endelige dokumentasjonen mangler, men det er en rekke indikasjoner på at matoljer er synderen.
Det sees blant annet på at problemet er størst i sentrumsnære strøk der det er mange restauranter og gatekjøkken og i boligområder later det til at fett er et større problem der innvandrerandelen er høy.
Altså der det bor grupper som tradisjonelt har et høyere oljeforbruk enn hva som har vært vanlig i norsk og svensk kjøkken. Økningen skjer også i strøk med villa- og blokkbebyggelse
De skandinaviske landene er ikke alene om dette. Thames Water, Storbritannias største vann- og avløpsselskap, skriver på sine nettsider at selskapet hadde 60 000 blokkeringer av avløpsnettet i 2008.
Halvparten av disse skyldtes fett, og 2000 boliger og 5000 hager og parkanlegg ble oversvømmet som resultat av rør blokkert av fett.
Korrosjon og giftgass
Tette rør er bare et av problemene matoljen skaper. Fettet fører også til økt surhet og dermed økt korrosjon på rørnettet, spesielt på betongrør.
Pumpestasjoner har gått i stå på grunn av fett, flottører og sensorer i renseanlegg blir dekket av fett og slutter å virke som de skal. Fettet reagerer også med vannet og danner hydrogensulfider.
– Det er eksempler på at folk som arbeider nede i kummer har svimt av, og H 2S kan også gi langtidsskader. Men her må det sies at fett kun er en av årsakene til dannelsen av hydrogensulfider, sier Trond Andersen, prosjektleder i Norsk Vann og medarbeider i gruppen som har laget den svensk-norske rapporten.
Erfaringer fra rørinspeksjoner har også vist at fettet av og til blir så hardt at det ikke lar seg spyle bort på tradisjonelt vis. Kjemiske reaksjoner med såperester har vært fremmet som en mulig forklaring.
Holdningsendringer
Både i Østerrike, Tyskland og i visse svenske kommuner er det etablert en innsamlingsordning for matfett. De fungerer i henhold til rapporten ganske forskjellig.
Mens det har vært en suksess i Østerrike og deler av Sverige har det ikke gått så bra i Tyskland.
Fettutslipp fra restauranter oppgis som den nest vanligste årsaken, etter endrede matvaner. Selv om spisesteder skal ha fettavskillere reiser rapporten tvil om slike alltid er installert.
Vil ha kunnskap – ønsker forskning
– Det er behov for mer kunnskap, vi trenger et FoU-prosjekt knyttet til problemene fett skaper i avløpsnettet, sier Tom Baade-Mathiesen.
Det er ingen hvem som helst som nå vil gå videre med problemstillingene. Tom Baade-Mathiesen sitter i RIFs fagutvalg for vann og miljøteknikk, han sitter i ekspertutvalget for vann og avløp og han er faglig koordinator for alle som jobber med vann og avløp i i Norconsult.
– Vi rådgivere får ofte vite at det har vært en kloakkstopp uten å få vite hvorfor. Det ville vært interessant å se om det er noen sammenheng mellom hvor det forekommer kloakkstopp og beliggenheten til bedrifter som kan forventes å slippe ut fett. Så må det selvsagt sjekkes om bedriftene har fettavskillere.
Informasjon
Han får støtte fra Trond Andersen, prosjektleder i bransjeorganisasjonen Norsk Vann.
– Rapporten vår kommer i februar, den fastslår at fett er et problem, men den sier lite om hvorfor og hvordan det kan løses.
De to er enige om at mulighetene for å få i stand et FoU-prosjekt må bli tema på neste møte i fagutvalget i Norsk Vann.
– Jeg tror også det er behov for en holdningsendring og for informasjon, sier Baade-Mathiesen.
– Mange er rett og slett ikke klar over at dette er et problem, så må kontrollaktiviteten økes overfor profesjonelle aktører, sier han.
