Millionkrangel om byggetabbe

Skolen med nesten 400 elever var knapt tatt i bruk i 1999, før de oppdaget at vannet sivet inn gjennom vinduene. Lørenskog kommune tok raskt affære. Nå er utbedringsarbeidene ferdige, og alt er klart til skolestart på mandag. Men regningen på rundt en million kroner blir de ikke enige om.

Forhandler

– Vi er fremdeles i en forhandlingsfase, der ansvarsforholdene ikke er avklart og fordelt, sier bygge- og vedlikeholdssjef Per Nordli i Lørenskog kommune. Han vil defor ikke gå nærmere inn på hvem som til sist skal betale, men antyder at saken til slutt kan ende med en rettstvist.

De berørte partene har også hyret inn uavhengige konsulenter, som vurderer hva som er den egentlige årsaken til at feilen har oppstått.

Feilen ble oppdaget mindre enn et år etter at skolen ble åpnet i 1999. Nordli understreker at det var de, som byggherre, som måtte opptre som pådrivere for å å kartlagt omfanget, konstatert årsaken og ikke minst sørge for gjennomføringen av utbedringsarbeidet.

– Vi er glade for at det regnfulle og dårlige været sist høst og vinter skapte forhold som gjorde at vi oppdaget feilen såpass raskt. Men et snillere vær, kunne det gått flere år før omfanget av alle feilene ble oppdaget. Da kunne det ha satt seg råte, og skadene blitt mye verre enn de har blitt. Da hadde det også blitt enda vanskeligere å avklare ansvarsforholdene, tror han.

Dårlig drenering

Prosjektsjef Øivind Stensrud i Bygge- og vedlikeholdstjenesten hos Lørenskog kommune forteller at feilen skyldes dårlig drenering av vann som trenger gjennom den ytterste fasaden. Fasaden består av hvit teglstein, et materiale som slipper mye fuktighet gjennom.

Vanligvis dreneres vannet ut med beslag over hvert vindu. Men arkitekten ønsket en fasade uten synlige beslag rundt vinduene. Derfor valgte de en løsning med innvendig drenering som skulle lede vannet til siden og ut på bakkenivå.

– Vi har ikke avklart om det er den tekniske løsningen, eller den håndtverksmessige utførelsen av den, som er selve årsaken til feilen, sier Stensrud. Nå har alle vinduer fått mer konvensjonell drenering, og vi antar at skolen er tett i vinter og årene framover.

Ikke etter tegning

Sivilarkitekt Ola Helle hos Kristin Jarmund Arkitekter AL kan ikke vise til noen referanser der den opprinnelige tekniske løsningen er i bruk. Han avviser først kategorisk å kommentere ansvarsforholdet. Men så konstaterer han:

– Arbeidet ble ikke utført slik tegningene viste i utgangspunktet, hevder han.

Helle vil likevel ikke gå inn på noe ansvarsforhold, før saken er avgjort partene imellom.

Hos entreprenøren Martin Olsen & Sønner kan ikke proesjektleder Olav Bjørnerås huske at de tidligere har vært borte i liknende saker.

– Det er svært uvanlig at vinduer ikke blir forsynt med ytre beslag. All vår erfaring tilsier at vinduer ikke bør stå helt ut i ytterveggen i en slik teglsteinsfasade, sier han.