Thorvald H. Steen (Bilde: Trond Heggelund)
Anne Worsøe (Bilde: Trond Heggelund)
Johan H. Andresen (Bilde: Olav Hegge)

Milliarder til gode gründerprosjekter

  • Karriere

Du er kanskje lei din nåværende jobb og har noen gründerplaner? Men hvor skal du få tak i oppstartskapital? Norske investorer har nærmere 50 milliarder kroner tilgjengelig.

Kapital-problemet

- En vesentig del av beløpet skal brukes til exit-fasen, altså da ventureselskapene trekker seg ut av selskaper. Men en del av de 50 milliardene vil bli benyttet til spennende oppstartsprosjekter, sier Tellef Thorleifsson, som er partner i Northzone Ventures. Dette er et av de ventureselskapene i Norge som har satset mest på teknologiprosjekter, spesielt innen IT-næringen.

Det kan være fristende å si opp din nåværende stilling, for å hive seg ut på dypt vann, noe mange gründerspirer gjør. Men ikke alle overlever som gründere fordi prosjektet eller oppstatsselskapet deres ikke har nok kapital i den første tiden.

Tør å satse

Det du da trenger såkalt venture capital - eller risikokapital - som det heter på norsk.

Før dotcom-bølgen i 2001 vasket vekk tusenvis av ferske IT-selskaper, var hovedregelen i Silicon Valley i USA at 93 prosent av oppstartsbedriftene gikk konkurs det første driftsåret.

De resterende syv prosentene gikk høyere enn himmelen og gjorde sitt til at venturekapitalistene turte å satse friskt på nyskapende IT-selskaper.

Regel for fall

Tidligere generalsekretær Anne H. Worsøe i Norsk Venture (forening for ventureselskapene i Norge) sa for et år siden at en tommelfingerregel er at én av 50 norske oppstartsprosjekter får venturepenger som er risikokapital fra investorenes side.

Partner Tellef Thorleifsson i det teknologikåte Northzone Ventures mente for et år siden at forholdet for venturebransjen som helhet kanskje er én til hundre.

Uttalelsene til både Worsøe og Thorleifsson bekrefter at det er mange norske oppstartsprosjekter som ikke er gode nok utviklet, og som bokstavelig talt hadde tjent på å få profesjonell hjelp til utformingene av forretningsideene før de tok kontakt med potensielle investorer.

Renner over av penger

Det siste året har pengene hopet seg opp hos norske venture- og oppkjøpsfond. Det gjør det litt lettere å få oppstartskapital for teknologigründere. Ventureselskapene og oppkjøpsfondene hadde rett før fellesferien 36,5 milliarder norske kroner på bok.

Dette var en kraftig økning fra et halvt år tidligere, hvor total forvaltningskapital var på 27,9 milliarder norske kroner, viser den siste aktivitetsanalysen fra bransjeforeningen Norsk Venture.

I dag mener generalsekretær Knut T. Traaseth i Norsk Venture at bransjen deres har 46,7 milliarder kroner klare til å investere i gode oppstartprosjekter. Innen året er omme vil tilgjengelig investeringskapital kunne være på nærmere 50 milliarder kroner.

Grunn til optimisme

Norske teknologigründere har all grunn til å være optimistiske når de skal ha tak i såkalt risikokapital fra ventureselskapene. Norsk Ventures siste aktivitetsanalyse viser med all tydelighet at det er norskutviklet teknologi som er hottest å investere i.

Områdene olje/energi og IT/telekom scorer høyest når ventureselskapene skal rangere hvilke bransjer det er mest interessant å investere i. Det er dessuten verd å merke seg at innen olje/energi så er forholdet mellom venturekapital og såkornkapital nesten like stort. Det siste året har det vært startet opp en rekke nye mindre, oljeselskaper og teknologiselskaper som driver med utvikling av ny teknologi.

Husk at venturekapital også kan gis til selskaper som har holdt på noen år, men som trenger penger for å raskt kunne ekspandere. Såkornkapital gis gjerne til gründere og selskaper i tidlig vekstfase med behov for tilførsel av kapital og kompetanse. Investeringsramme til slike prosjekter er gjerne opp mot ti millioner kroner, samt at investorene skaffer et nettverk for å skaffe ytterligere kapital etter hvert som selskapet utvikler seg.

Bioteknologi kommer nå

Analysen til Norsk Venture viser dessuten at bioteknologi og såkalt life science er det neste store, i hvert fall når det gjelder tilgjengelig såkornkapital. Når det gjelder tilgjengelig såkornkapital så har bioteknologi faktisk gått forbi IT/telekom-sektoren som lenge har vært favorittene til norske teknologiinvestorer.

- Forklaringen på at bioteknologi ikke tidligere har vært ansett som spesielt interessant er at en del forskningsmiljøer ikke har vært flinke nok til å kommunisere med potensielle investorer og ventureselskaper. Det har sikkert også vært en kommunikasjonssvikt andre veien, men analysen vår viser at den norske venturebransjen har fått øynene opp for bioteknologi og life sciene, sier generalsekretær Knut T. Traaseth i Norsk Venture.

Lær av NTNU

Han mener at mange forsknings- og teknologiinstitusjoner har mye å lære av NTNU i Trondheim, som de siste årene har vært veldig flinke til å ha kontakt med både næringslivet og ventureselskaper med tanke på oppstart av ny virksomhet basert norskutviklet teknologi.

- Mange innenfor forsknings- og teknologimiljøene tror ofte de som beskrives som "blårussen" har avvikende agendaer, og at det er motsetningsforhold mellom forskning og kommersialisering. Det er ikke riktig, heller tvert i mot. De bør heller se på hva investorer og ventureselskaper kan hjelpe dem med i å kommersialisere bruken av ny teknologi. Signaler fra universitets- og høyskolemiljøene tyder på at dagens teknologistudenter er mye ivrige i å gründe nye bedrifter enn det som var tilfelle for fem til ti år siden, sier Traaseth, som gleder seg over denne utviklingen.

Ingen frøkensport

Traaseth og mange investorer som Teknisk Ukeblad har snakket med i forbindelse med denne reportasjen, poengterer at ventureselskaper ikke driver med veldedighet ved å gå inn med risikokapital i norske teknologibedrifter.

- Det bør ikke være noen bombe - men målet til investorene er selvfølgelig å skape gode oppstartsbedrifter og få størst mulig avkastning tilbake på investeringene. Venturekapitalisme er derfor ingen frøkensport for sarte sjeler. Få ventureselskaper i Norge har lykkes med venturekapitalisme, derfor stilles det tøffe krav, sier Tellef Thorleifsson i Northzone Ventures.

Sprer risikoen

Selskapet hans har lykkes med mange av sine investeringer, men ikke alle har investeringer gitt like stor avkastning. Derfor er det vanlig at oppkjøpsfond sprer risikoen på flere ventureselskaper og teknologibedrifter som er i oppstatsfasen.

Thorleifsson sier at du må være forberedt på at enkelte venturekapitalister tar over aksjemajoriteten i selskapet ditt, Mest vanlig er det at de har en representant med i styret. Northzone Ventures bruker å gjøre det sistnevnte, mens andre ventureselskaper forlanger å ha full kontroll. De vil på den måten sikre sine investeringer.

Aktiv styring

Teknisk Ukeblad har fått høre mange eksempler på at gründere blir ”pisket” av ventureselskapene for å øke omsetningen og resultatet slik at investorene skal få et best mulig overskudd. Men det kan likevel være verd det.

Ved hjelp av venturekapital kan nemlig ditt gründerprosjekt gå forbi andre, konkurrerende selskaper. Bare spør gründerne i suksessrike teknologiselskaper som Trolltech, Opera og Colibria. Uten risikokapital tilgjengelig og aktiv styring fra investorene har disse tre selskapene ikke vært flaggskip innen sitt område.





Slik velges de rette gründerprosjektene

Den kjente tobakksarvingen Johan H. Andresen jr. startet Ferd, som er et av de ventureselskapene som er mest hektet på nye teknologiselskaper. Vi har sett på hvordan de analyserer investeringsobjekter.

Deal-evaluering gjøres gjennom vurdering av forretningsplaner og møter med ledelsen. Prosessen starter normalt med at ventureselskapet mottar en forretningsplan, oftest fra gründere, ledelsen i selskapet, fra eksterne rådgivere eller fra andre ventureinvestorer. Ferd vurderer potensialet i virksomheten og har innledende møter med ledelsen.

Grundige analyser

Investeringsbeslutning tas etter grundige analyser. Teamet til Ferd analyserer hvor attraktiv investeringen kan være basert på teknologien, markedet, vekstpotensialet, kapitalbehov, ledelsens kompetanse og exitmuligheter.

I mange tilfeller bruker Ferd Venture eksterne spesialister som assistanse til deler av arbeidet.

Emisjon på gang

Forhandlinger med selskapet skjer for å skape felles oppfatning om vilkår for utvikling. Når Ferd Venture har vurdert investeringen som interessant, utarbeider vi et tilbud til ledelsen eller gründere som inkluderer kapital, eierforhold og andre økonomiske og juridiske forhold (term sheet).

Etter enighet utføres selve investeringen gjennom en emisjon.

Inn i styret

Felles mål om å skape verdier som basis for videre arbeid er viktig. Ferd Venture er en aktiv eier og bidrar til å skape vekst og verdier. Deres viktigste bidrag er innen strategiutvikling, finansiell rådgiving og ledelse- og styremedlemrekruttering.

En av Ferds investeringsmedarbeidere vil alltid være styremedlem i porteføljeselskapene.

Over og ut

Exit er det endelige målet for investeringene. Ferd Venture vil tidlig i investeringsprosessen og sammen med gründere og andre investorer, evaluere mulighetene for og tidspunkt for et salg av selskapet.

Tidshorisonten er normalt 3-7 år, og Ferd søker å få exit fra investeringen når selskapet er kommet i en fase der selskapet er bedre tjent med andre eiere, når en strategisk kjøper er identifisert eller når selskapet er modent for børsnotering.





Få hjelp med økonomisk dating

Det kan være tøft og arbeidskrevende å orientere seg i venture kaptital-markedet. Derfor bør du få profesjonell hjelp. VentureLab er et godt sted å begynne.

VentureLab har drevet siden 2001, og bistår vekstselskaper med rådgivning og forretningsutvikling, og med målrettet og effektiv kobling mellom gründere og private-/institusjonelle investorer.

Ventureselskapet har opparbeidet seg et imponerende investornettverk, og bistår i tillegg med verdivurderinger, kartelgging av og bistand til å søke etter investorer, samt hjelp til å gjennomføre møter med investorer

Datingservice

Hver høst arrangerer de Norges største investeringskonferanse, VentureLab Investment Forum. Litt spøkefult kan man kalle Venturelab for en proffesjonell og målrettet ”datingservice” for seriøse gründere og vekstbedrifter og investorer med tilgjengelig kapital..

Et konkret eksempel på denne økonomiske ”datingservicen” er Mentis Cura, som utvikler diagnosistiske metoder for å avsløre Alzheimer. Selskapet deltok på Venture Labs investeringskonferanse for to år siden og ble i etterkant konferansen tilført kapital.

Verdifull hjelp

Over 30 selskaper har fått tilbud om kapital gjennom de investorkontakter VentureLab har etablert. Mange andre har fått verdifull hjelp, og skaffet kapital gjennom andre kanaler.

Husk at risikokapital ikke bare er for nyetableringer, det er vel så viktig for selskaper som har holdt på noen år, men som trenger penger for å raskt kunne ekspandere.

Nyttig syretest

Initiativtager og daglig leder Thorvald H. Steen i VentureLab har til sagt at svært mange oppstartsselskaper ikke har fått ”syretestet” sine forretnings- og gründerplaner før de møter mulige investorer. - Desto mer utviklet og gjennomarbeidet planene er, desto større sjanse er det få penger til oppstartskapital, sier Steen.

Derfor er en av Venturelabs hovedoppgaver å hjelpe oppstartsselskaper og gründere til å formulere forretningsplaner og videreutvikle konseptene sine. For investorer kan Venturelab gi et bearbeidet beslutningsunderlag om relevante investeringsprosjekter.