Straffes av EU-kommisjonen: Nexans må betale en bot på over en halv milliard kroner etter å ha deltatt i omfattende kartellvirksomhet i nesten ti år. Bildet er fra montering av høyspentkabel mellom Dannebo i Sverige med Rauma i Finland. Foto: Nexans

KARTELLVIRKSOMHET

Milliardbøter til kabelselskaper for kartellvirksomhet

 

EU-kommisjonen gir 11 kabelselskaper 2,5 milliarder norske kroner i bøter for å ha drevet kartellvirksomhet i markedet for høyspente kraftkabler.

Nexans, som også har virksomhet i Norge, har alene fått en bot tilsvarende en halv milliard norske kroner.

Goldman Sachs

Kabelprodusentene, som produserer underjordiske og undersjøiske høyspentkabler, har delt markeder og kunder mellom seg fra 1999 og i nesten ti år, sier EU-kommisjonen i en pressemelding.

Høyspentkablene brukes til å koble produksjonskapasitet til strømnettet, eller å overføre kraft mellom ulike land. Prisen på disse kablene har direkte påvirkning på folks strømregning, har EU-kommisjonen tidligere uttalt.

I tillegg til Nexans er Brugg, Prysmian, Hitachi og Goldman Sachs blant de bøtelagte selskapene.

Den største boten på 872 millioner kroner er gitt til Prysmian. Investeringsbanken Goldman Sachs må dekke en stor andel av boten, ettersom de tidligere var eier og skal ha utøvd avgjørende innflytelse over kabelprodusenten.

– Det er ingen antydninger om at Goldman Sachs hadde noen kjennskap eller involvering i den påståtte, oppkonstruerte adferden, lyder en uttalelse fra Goldman Sachs pressekontor i London.

Nexans varsler egen gjennomgang av kommisjonens omfattende avgjørelse, og sier de vurderer å anke gigantboten, ifølge Reecharge.

Samarbeidet, ble fritatt

Selskapet ABB var også en del av EU-kommisjonens granskning, men er fritatt fra å betale en bot på over 270 millioner kroner fordi selskapet var med på å avsløre kartellvirksomheten for kommisjonen.

– Disse selskapene visste veldig godt at det de gjorde var ulovlig. Derfor opptrådte de varsomt og i største hemmelighet.  Gjennom felles innsats fra flere konkurransemyndigheter rundt om i verden har vi sporet opp deres konkurransebegrensende avtaler og ført dem til en slutt, sier direktør for konkurransepolitikk i EU-kommisjonen, Joaquín Almunia i meldingen.

Kartellet involverer de største selskapene i kabelmarkedet, inkludert seks europeiske selskaper, tre japanske og to koreanske selskaper.

Slik gjorde de det

Ifølge EU-kommusjonens avtale kabelprodusentene å holde seg unna hverandres territorier, og deretter dele mesteparten av det globale markedet mellom seg.

Kartelldeltagerne delte de aktuelle kabelprosjektene mellom hverandre avhengig av geografiske plassering, eller etter hvilken kunde oppdraget gjaldt.

Innad i kartellet hadde kartelldeltagerne egne kallenavn, hvor de referte til seg selv som henholdsvis «R», «A» og «K»-selskaper, som refererte til europeiske, japanske og koreanske selskaper. Når japanske eller koreanske selskaper fikk forespørsler fra kunder i USA, varslet de sine europeiske kartellkollegaer og avviste å gi et tilbud.

For å sikre at prosjektene ble styrt i ønsket retning ble kartelldeltagerne enige om hvilket prisnivå de skulle legge seg på, eller utvekslet informasjon om pristilbud for å sikre at den utpekte kabelleverandøren ville tilby den laveste prisen. De andre selskapene sørget for å sende et høyere tilbud, eller avstå fra budgivningen.

Kartelldeltagere hadde ifølge EU-kommisjonen jevnlige møter på hotell i Sør-Øst-Asia og i Europa. Ellers holdt de kontakt gjennom e-post, faks og telefonsamtaler.

Kommisjonen finner ikke grunn til å tvile på at aktørene var klar over at konkurransereglene ble brutt.

I pressemeldingen viser kommisjonen til avslørende linjer i et notat fra et møte hvor fordeler og ulemper ved å gå inn i kartell ble diskutert: «Det ville vært vanskelig, med mindre andelen for hvert selskap øker og fordelene overstiger risikoen ved å ha et kartell».

 

Les også:

Statnetts kabler øker strømprisen

 Forventer enda en Tysklands-kabel før 2030