Milliardær og æresdoktor Fred Kavli holder foredrag ved NTNU. (Bilde: Arne Asphjell)
PÅ FORNAVN: Rektor ved NTNU Torbjørn Digernes (t.v.) og filantropen Fred Kavli er på fornavn med hverandre. ¿ Det ble vi første kvelden, kommenterer Digernes. Og begge er sunnmøringer. I bakgrunnen professor Edvard Moser, leder for eneste norske Kavli-institutt. Moser nyter godt av Kavlis milde gaver i sin forskning på menneskehjernen. (Bilde: Arne Asphjell)
REALISERER UNGDOMSVISJON: ¿ Mitt sterke ønske om å utrette noe for menneskeheten fikk jeg allerede som elev ved Firda Landsgymnas tidlig på femtitallet, opplyser åttiåringen Fred Kavli. ¿ Å gi penger til forskning er en langsiktig investering som kan gi oss en bedre framtid ¿ bedre helse, bedre levestandard, sier filantropen Fred Kavli. (Bilde: Arne Asphjell)

Milliardær spanderer millioner på unge

  • Karriere

Filantropen Fred Kavli (81) ble fredag utnevnt til æresdoktor ved sitt gamle studiested i Trondheim – Norges tekniske høyskole som det het da han tok eksamen i 1955.

Kavli reiste til USA og gjorde det stort med etablering av eget firma og levering av sensorutstyr til bl.a. amerikansk romfart.

– Festene i bodegaen var et høydepunkt, men jeg likte dårlig at eksamen var om våren, sier Fred Kavli dag.

En ny Nobel

Milliardæren som nå er bosatt i Santa Barbara, blir kalt den nye Nobel, fordi han målrettet deler ut størsteparten av sin formue til forskning, hovedsakelig innen områdene astrofysikk, hjerneforskning og nanoteknologi.



De første Kavli-prisene innen disse tre områdene skal deles ut i regi av Det Norske Vitenskapsakademi i Oslo 9. september.

– Er det på grunn av kjærlighet til ditt fedreland at du lar Norge stå for utdelingen av Kavli-prisene, ville en tilhører vite da Kavli onsdag holdt gjesteforelesning ved NTNU.



– Det er fordi jeg vil at det skal være en internasjonal pris, svarte Kavli.

– Hadde prisene blitt delt ut i USA, ville de blitt oppfattet som amerikanske priser.



Inspirasjon for unge talenter

Kavli-prisene skiller seg fra Nobelprisene på ett vesentlig punkt: De skal gis til unge, ambisiøse forskere som har brakt vitenskapen framover, og de skal inspirere til videre innsats.

– Kavliprisen skal ikke være en belønning på slutten av karrieren, sier Kavli.



– Hvorfor er det ikke en tradisjon for at norske rikfolk gir penger til forskning, var et annet spørsmål filantropen fikk.



– Systemet for filantropi er ikke så godt utviklet her i Norge, konstaterer Kavli.

– I USA er dette en hundreårig tradisjon tilbake til kjente navn som Andrew Carnegie og John D. Rockefeller. Tankegangen i Norge er at dette er noe regjeringen skal ta seg av, men vi ser at det er en forandring på gang i retning av den amerikanske tradisjonen også i Europa, mener Kavli.



Tre satsingsområder

Etter at Fred Kavli solgte sitt firma Kavlico Corporation i 2000, har han gitt støtte til opprettelsen av 15 Kavlisentre ved velrenommerte læresteder rundt om i verden, alle innen de tre hovedområdene Kavli har blinket ut for støtte:

  • Astrofysikk og teoretisk fysikk
  • Nanovitenskap
  • Nevrovitenskap – forskning på den menneskelige hjerne


Norge har fått ett Kavlisenter, i 2007 ble Senter for hukommelsesbiologi ved Det medisinske fakultet, NTNU, utnevnt til The Kavli Institute for Systems Neuroscience.



– Mitt mål er å støtte vitenskapelig arbeid som er helt i forskningsfronten, understreker Kavli. – Ideer som er i en “embryonic stage”.



Etter 50 år i USA foretrekker han å snakke engelsk, men vi kan fortsatt høre en bunnklang av norsk.



Uante konsekvenser

Grunnforskning som er helt i front, er drivkraften for industriutvikling, mener han, og trekker fram eksempler som Stanford/Silicon Valley, Route 128 i Boston og bioteknologimiljøet i San Diego.

– I mange år lå Bell Labs helt i front, og USA ville ikke vært så teknologiledende i dag uten dette miljøet, mener han.



– De som “oppdaget” transistoren kunne ikke forutse konsekvensen av sin oppfinnelse – integrerte kretser, datamaskiner, Internett – en utrolig utvikling. Oppdagelsen av DNA på samme vis – ingen kunne ane omfanget av en slik oppdagelse.



En uendelighet av spørsmål

– Det er fortsatt mange spørsmål det skal finnes svar på – vi vil aldri gå tom for spørsmål – jeg skulle ønske jeg kunne leve lenger, oppsummerte han, og trakk fram et par områder han er særlig fascinert av: Den mørke energien som fører til at universet stadig ekspanderer – er det antigravitasjon? Temaet for det første Kavli Future Symposium, syntetisk biologi, er også et felt som engasjerer.



Og han er opptatt av at vitenskapen skal ut til folket, og derfor har han også tatt initiativ til en serie workshops for journalister som spesialiserer seg på formidling av vitenskap.