SOLCELLER: På Bravidahuset i Fredrikstad er det montert solceller på fasaden som brukes til å varme vannet som igjen går til oppvarming av huset. (Bilde: TELFO)
SMART: Utenfor Bravidahuset i Fredrikstad er det gravd ned tanker til å akkumulere varme. (Bilde: TELFO)
SLIK ER DET: Skjemaet viser smarthusløsningene i Bravidahuset i Fredrikstad. De forskjellige installasjonene er integrert via datanettverket i bygget. (Bilde: TELFO)

Millarder å spare - få bryr seg

  • Bygg

– Det er et stort sparepotensial i Norge. Det er vår uærbødige påstand at energiomlegging er blitt et mantra og at dette går på bekostning av energieffektivisering. Det ser vi blant annet hos Enova, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Tekniske Entreprenørers Landsforening, Telfo.

Strandskog sier det sterke fokuset på omlegging til andre energikilder, spesielt til vannbåren varme, kommer i konflikt med mulighetene til å spare store mengder energi gjennom effektivisering og moderne styringssystemer.

Milliarder å spare

I NOU 11 fra 1998 står det svart på hvitt at det er mellom 14 og 19 TWh å spare gjennom effektivisering av energibruken i norsk bygningsmasse. Med dagens priser gir det innsparinger fra drøyt 10 milliarder kroner og opp til godt over 14 milliarder kroner.

– Dette er ti år gamle tall, myndighetene har ikke gjort noen analyser av sparepotensialet etter 1998. Vi er i utakt med resten av Europa. Det er nødvendig å kartlegge potensialet i forskjellige sektorer, og det må gjøres nå, sier Strandskog.

Bygningsenergidirektivet

I Bygningsenergidirektivet til EU, European Energy Performance of Buildings Directive, EPBD, står det at det er mulig å redusere energibruken med 28 prosent ved effektivisering. Dette direktivet gjelder også for Norge.

Strandskog hevder at Norge ligger to år på etterskudd i forhold til bygningsenergidirektivet i EU, og etterlyser handling rundt dette.

– Det eneste vi har til nå er nye tekniske forskrifter, TEK. Problemet er at TEK ensidig fokuserer bygningskroppen. Vi i byggenæringen vet at dette potensialet stort sett er tatt ut.

Vil øke farten

Norge har frist til 1. januar 2009 med å innføre energisertifisering av bygninger som en del av direktivet, og Strandskog etterlyser større fart i prosessen.

– NVE hadde sendt forslag til tekst med mye fokus på energieffektivisering allerede før forrige regjeringsskifte. Regjeringen har sagt at det kommer et lovforslag på høring før sommeren, men vi tror det ikke før vi får se det.

Velger minimumsløsninger

Telfo er raus med kritikk mot den lave interessen for å bruke tilgjengelig teknologi til å redusere strømforbruket i både yrkesbygg og boliger. Kritikken rettes både mot egen organisasjon og andre aktører i byggenæringen.

– Det er åpenbart at bransjen har vært for lite flink til å synliggjøre og selge de produktene den kan tilby, sier Erik Pilgaard, daglig leder i Integra. Integra organiserer tekniske systemintegratorer og er en av Telfo's fem organisasjoner.

– Men det er eksempler på løsninger våre medlemmer gråter over. Spesielt der totalentreprise er benyttet, går entreprenøren alltid etter minimumsløsninger.

Rådgivere kan for lite

Også rådgiverne får sitt pass påskrevet.

– Våre medlemmer som leverer kuldeteknikk møter rådgivere som ikke engang er oppdatert på lovverket. De tekniske rådgiverne kommer ofte alt for sent inn i prosessen. I yrkesbygg brukes energi for 21 milliarder kroner hvert år, en besparing på 20 prosent er realistisk, hevder Pilgaard.





Moderne styring gir kroner i kassa

Sentral driftsstyring av alle el-brukere, av oljefyrer og ventilasjon gir så rask inntjening at det er underlig at ikke flere tar det i bruk, mener Pilgaard. I tillegg kan en såkalt maksimalvokter gi store besparelser.

Tariffene til næringsbygg endrer seg med hvor mye effekt som tas ut. En maksimalvokter overvåker effektbruken og sperrer for uttak over en gitt grense.

Sparte inn investeringen på to år

På Scandic Hotel på Høvik i Bærum ble det opprettet elektronisk link mellom alle gjesterom og bookingsystemet, det ble innstallert et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg) og en maksimalvokter. Alle ventilasjonsanleggene ble utstyrt med ny automatikk som ble koplet opp mot SD-anlegget.

Resultatene lot ikke vente på seg. Det elektriske energiforbruket ble redusert med 33 prosent fra et gjenomsnitt på drøyt 1,8 millioner kWh til 1,2 millioner kWh. Det ga en innsparing på 301.000 kroner mens det reduserte effektuttaket ga en besparelse på 51.600 kroner. Hele investeringer på 741.000 kroner var tjent inn på to år.

Kjøpesenter

Kjøpesenteret CC Martens på Gjøvik brukte 7.5 millioner kWh til lys og varme til de 24.000 kvadratmetrene. Så installerte eierne et SD-anlegg og en maksimalvokter. Det reduserte strømforbruket med 1,4 millioner kWh, eller 18,6 prosent.

Effektuttaket ble redusert med 360 kW. Til sammen ga disse investeringene på 2,2 millioner kroner besparelser på en drøy million kroner, og hele anlegget var tjent inn på to år.