Integrated Environmental Monitoring. (Bilde: Kongsberg)

Miljøteknologi blir eksportartikkel

  • IT

På tampen av fjoråret valgte miljømyndighetene i Brasil å saksøke operatørselskapet Chevron og riggselskapet Transocean for 11 milliarder dollar for utslipp av 3000 fat olje i november.

Dette kom på toppen av den umiddelbare boten til Chevron på 28 millioner dollar. Utslippet pågikk i to uker før det ble stoppet.



Øyne på havbunnen

De miljømessige og økonomiske konsekvensene ville trolig vært mindre hvis aktørene hadde hatt øyne på havbunnen og kunne registrert at oljen strømmet ut fordi trykket i reservoaret var høyere enn beregnet.

Det er nettopp hva Statoil er i ferd med å utvikle i samarbeid med IBM, Det Norske Veritas og Kongsberg Oil & Gas Technologies.

Integrated Environmental Monitoring (IEM) skal bli et sensorbasert system for overvåking av havbunnen i sanntid under boring og produksjon.



Big business

Stadig mer utvinning foregår på store dyp, med installasjoner på havbunnen.

Naturlig nok er det vanskelig å holde øye med hva som foregår på tusen meters dyp eller mer.

Derfor er kontroll med slik subsea-aktivitet blitt big business.

Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse



Sensorer og analyser

Det denne kvartetten skal lage er et tredelt system:

På havbunnen installeres et nettverk av sensorer som fanger opp informasjon om boring og produksjon, såkalte miljødata.

Data fra flere sensorer sammenstilles, og informasjonen analyseres og presenteres for bruk i miljøovervåkning og oppfølging av arbeidsprosesser.

  • Kongsberg har ansvaret for den samlede leveransen, samt sensorer og nettverk for innsamling av data, en database for lagring av miljødata og dashbord for overvåking av miljøet.
  • IBM integrerer og tilgjengeliggjør miljødata direkte for analyse fra flere ulike sensorer samtidig, og leverer dataene til miljødatabasen slik at disse kan analyseres på lang sikt.
  • DNV leverer analyseverktøy for miljøpåvirkningen basert på de innsamlede sensordataene. På den måten kan for eksempel lekkasjer oppdages umiddelbart og stoppes før det skader miljøet.

Les også: Oljen gjør it-konsulentene til de største optimistene



Spleiselag

Prosjektet har en kostnad på 150 millioner kroner.

Statoil betaler halvparten, mens de tre andre spleiser på resten.



Sparer penger

IEM skal også se hele livssyklusen på et oljefelt:

Tilstanden på havbunnen registreres før boringen starter, den overvåkes kontinuerlig under produksjonen, og situasjonen dokumenteres når aktiviteten er avsluttet.

– Det gir også mulighet til å hente ut olje til en lavere kostnad, sier prosjektleder Vidar Hepsø hos Statoil.

Vidar Hepsø
Vidar Hepsø Espen Zachariassen



Kan bore nye steder

Han sikter til subsea-feltet Morvin.

– Vi har kjørt piloter på teknologien her og kunne på forhånd sjekke at borekaks ikke ville dekke til koraller i området. Dermed er miljøteknologien ikke bare en utgift, men gir handlingsrom ved at vi fikk utslippstillatelse og slipper å foreta kostbar opphenting av borekaks og transportere det til land, forklarer han.



Sanntid

Å hente sanntidsdata fra flere kilder under boring og produksjon kalles for integrerte operasjoner (IO).

Det gir en bedre overvåking og kontroll med det som skjer i borehull og stigerør.

Spesielt kan vedlikeholdsbehov avdekkes før komponenter er modne for å skiftes ut.

Mer om IO: Her er Statoils nye it-plattform



Førstemann ut

Nå utvides IO-begrepet til å omfatte miljøovervåking.

– Og neste skritt blir å koble miljødata med drift og vedlikehold. Da kan vi forutse oljelekkasjer før de oppstår, og den koblingen har ingen gjort før, sier divisjonsdirektør Jon Stærkebye ved Software and services hos Kongsberg Oil & Gas Technologies.

– Skyver kompetansen fra seg



Risiko

Ved å kombinere miljø-, drifts- og vedlikeholdsinformasjon, får bransjen bedre risikostyring.

Når slitasje i et rør avdekkes i tide, skiftes det ut før oljen strømmer ut i havet.

Teknologisjef Erik Glende ved Kongsberg Oil & Gas Technologies regner med at prosjektet resulterer i et system som hele bransjen vil ha nytte av.

Erik Glende
Erik Glende Espen Zachariassen



Eksport

– Målet er at vi utvikler systemet her i Norge, men det skal også bli en eksportartikkel, sier han.

Her trekker kollega Stærkebye frem tilfellet med bøteleggingen av Chevron.

– Det er ikke bare på norsk sokkel at bransjen må forholde seg til strenge miljøkrav. De er like strenge, om ikke strengere i Brasil. Der er det et enormt bøtesystem hvis du bryter reglene. I slike områder er konsekvensene så store hvis det skjer noe galt at du er nødt til å ha verktøy som forhindrer det, mener Stærkebye.



– Vil grave dypt i lommeboka

Oljebransjen kommer til å være villige til å betale godt for et system som gir øre og øyne på havbunnen som forebygger miljøkatastrofer.

Det mener daglig leder Jon Lippe ved Senter for integrerte operasjoner.

Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse



Store tap

– En miljøkatastrofe har en pris som er vanskelig å måle i kroner, men den fører til store økonomiske tap for operatøren. Så hvis du kan redusere risikoen for utslipp, har det også et stort økonomisk potensial, sier Lippe til Teknisk Ukeblad.



Oppdager farene

Han ser klare konsekvenser for bransjen: Det som blir målt får oppmerksomhet.

– På sikt vil det føre til bedre kontroll med utslipp. Gode instrumenteringssystemer og it-verktøy gjør at utslipp oppdages tidligere, og årvåkenheten i en virksomhet blir større rett og slett fordi man har satt fokus på miljøovervåking, mener IO-lederen.