Miljøsjekker norske hus

Som ledd i videreføringen av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall utarbeides det nå en veiledning for hvordan byggebransjen skal identifisere og sanere PCB. Norske bygg oppført før 1979 antas å ha store mengder av denne miljøgiften. Fra 1979 ble all bruk av PCB.

Den nasjonale handlingsplanen ble lansert i februar i år og er en del av arbeidet til ØkoBygg og samarbeidet mellom Byggenæringens Landsforening, Maskinentreprenørenes Forbund, Tekniske Entreprenørers Landsforening og Pukk- og grusleverandørenes landsforening.

Ambisiøst mål

Prosjektleder for videreføringen av Handlingsplanen er Olav Rønningen. – Hvis byggenæringen skal oppfylle sine ambisiøse mål om at bare 30 prosent av alt byggeavfall skal deponeres i 2005, er det viktig å vite hva som finnes i bygget før vi river det, understreker han overfor Teknisk Ukeblad.

Rønningen mener det bør etableres en ordning for gratis innlevering av PCB-holdige isolerglassruter. – Vi må blant annet innarbeide krav om miljøbesiktigelse og miljøsanering både ved riving og rehabilitering. En PCB-saneringsveileder vil bli et nyttig verktøy for byggeiere og andre aktører i byggenæringen. Forhåpentligvis vil vi redusere usikkerheten om PCB-innholdet i et bygg og dermed redusere PCB-mengden i byggavfallet.

Han ser den nye veilederen som et tillegg til Miljøsaneringsveilederen – Håndbok i miljøsanering, som Miljøvernforbundet utarbeidet i 1999 med støtte fra ØkoBygg.

Ferdig i november

Rådgivende ingeniørfirma Techno Consult i Sandvika og danske Demex deltar i utarbeidelsen av PCB-saneringsveilederen. – Mye av arbeidet er en sammenstilling av alt som er gjort på ulikt holdt tidligere. I enkelte sammenhenger går vi dypere ned i problemstillingene. Vi skal gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig, slik at bransjen kan få et etterlengtet verktøy de forstår å bruke, sier sivilingeniør, industriell miljøteknologi, Steinar Amlo, til Teknisk Ukeblad. Han arbeider i Techno Consult og leder arbeidet med å utarbeide veilederen.

Et overordnet mål er å gi oversikt over kunnskap og fagmiljø, anslå mengden av PCB i maling brukt i norske bygg og utarbeide kriterier for friskmelding av bygg med hensyn til PCB. Videre skal veilederen anbefale prøvetakings- og analysemetoder, gi råd om beskrivelsestekst i tilbud- og anbudsdokumenter, skissere aktuelle saneringsmetoder og foreslå alternativer for emballering, transport og aktuelle leveringssteder.

– Vi støtter oss på norske fagmiljøer, blant annet alt materiale som SFT har om PCB, i tillegg til flere internasjonale rapporter, forteller Steinar Amlo.

Også sykmelde bygg

Sentralt i veilederen blir kriteriene for hvordan byggeieren skal friskmelde bygget i forhold til PCB-innhold. Målet er å sammenstille et enkelt diagram som leder brukeren gjennom PCB-vurderingen ved enkle ja/nei spørsmål for å avdekke om bygget er PCB-fritt, muligens PCB-holdig eller PCB-holdig.

– Vi har endt opp med åtte ulike byggkomponenter der vi vet det kan være PCB: Lysarmaturer, isolerglassruter, mørteltilsetning, maling, fugemasser, høyspenningskondensatorer, transformatorer og elektriske installasjoner med små kondensatorer, forklarer Amlo.

I tillegg til kriteriene for friskmelding, vil veiledningen beskrive prosedyrer for hvordan en eventuell sykemelding av et hus kan utstedes. Kartlegging av behov for fremtidig sanering eller eventuelle restriksjoner ved rehabilitering av bygget tas også opp i veilederen.

Problemmaling

Mengden av PCB i maling som ble brukt i norske bygg før forbudet, har vært vanskelig å anslå.

– Vi kjenner til bruk av PCB i klorkautsjuk-maling til skipsindustrien, og vet at malingstypen også kan ha blitt brukt i landsbruksbygg. Vi vil samle opplysninger fra produsenter, importører og brukere og anslå mengden mest mulig fordelt på typiske bygningstyper med henblikk på å identifisere hvilke typer bygg som i særlig grad representerer et problem, sier Amlo.

Veiledningen skal inneholde en katalog over anbefalte metoder for analyse og prøvetaking for innhold av PCB i bygningskomponenter, og hvilke metoder som fortrinnsvis bør benyttes til bestemte oppgaver.

– I oversikten over de beste miljømessige og kostnadseffektive løsningene for sanering av forskjellige bygningskomponenter, vil vi særlig se på nye metoder og beskrive metoder både for bygg i drift og bygg som skal rives.

I arbeidet med å foreslå alternativer for emballering, transport og aktuelle leveringssteder for PCB-holdige avfall, samarbeider vi med Norsk Spesialavfallsforening, SFT, Arbeidsmiljøinstituttene, representanter fra fugebransjen, riveentreprenørbransjen og avfallstransportørene, sier han.

30 kilo PCB daglig på dynga

– Det er beregnet at det årlig vil koste 50 mill. kroner å samle inn det som finnes av isolerruter med PCB i Norge. Derfor er vi bare passe fornøyd med forslaget i statsbudsjettet om å bevilge ti millioner kroner for å gjøre det enklere og billigere for byggebransjen å kvitte seg med denne miljøgiften, sier daglig leder Helge Haugen i PCB-Sanering AS i Hurum til Teknisk Ukeblad.

Dette firmaet fikk 1,4 millioner kroner av den forrige miljøvernministeren til informasjonstiltak om PCB-sanering.

– Når myndighetene bare vil finansiere 20 prosent, tror de at bransjen selv vil ta hånd om de resterende 80 prosentene. Det tror ikke vi. Det må koste mindre å levere miljøfarlig spesialavfall enn å levere restavfall. Med bare ti millioner kroner i stimuleringstiltak neste år, tror vi at bransjen ikke vil levere mer enn ca 40 prosent som spesialavfall. Vi har regnet oss frem til at det hver eneste dag neste år derfor vil bli kastet ca 30 kilo med livsfarlig PCB på norske søppeldynger sammen med annet restavfall, fremholder Helge Haugen.