Flere miljøorganisasjoner reagerer på SSBs rapport om energieffektivisering, som konkluderer med at det er et dårlig klimatiltak, fordi det vil føre til økte utslipp fra kraftkrevende industri. Miljøorganisasjonene på sin side påpeker at hensikten er å frigjøre fornybar energi til andre formål (Bilde: Colourbox)

ENERGIEFFEKTIVISERING

Miljøorganisasjonene mener SSB-konklusjoner om energisparing er «komiske»

– Energieffektivisering er god klimapolitikk.

Både Zero og Bellona steilet da de leste om Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport om energieffektivisering.

Her konkluderer tre forskere med at tiltaket ikke er god klimapolitikk, fordi et tak på husholdningers energibruk vil bidra til å øke CO2-utslippene.

– Følger ikke med

Årsaken til det er at når husholdningene bruker mindre elektrisitet, faller elektrisitetsprisene, og da vil kraftkrevende industri med store prosessutslipp øke sitt elektrisitetsforbruk.

Det er en konklusjon daglig leder i Zero, Marius Holm, er svært uenig i.

– SSB fremstår nesten komiske når de «avslører» en utilsiktet negativ effekt av politikken. Om de fulgte med, hadde de visst at effekten er positiv, og selvfølgelig tilsiktet, uttaler han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Billig strøm betyr færre varmepumper

– Går i baret igjen

Holm mener SSB aldri har forstått seg særlig på klimapolitikk.

– Og her går de i baret igjen. SSB ser ikke ut til å forstå at hensikten med klimapolitikk er å erstatte fossile energikjeder med fornybare, slik at fossil energi blir faset ut i løpet av de neste tiårene, poengterer han.



Han påpeker at hensikten med energieffektivisering er å minimere ressursbruk og frigjøre fornybar energi til andre formål.

– Når vi tar i bruk strøm til metallproduksjon framfor sløsing i bygg, bidrar vi til å presse ut kullkraftbasert metallproduksjon. Det er noe av hensikten, og det er god klimapolitikk, understreker Holm.

Energibransjen med nytt forslag: – «Justeringen» er i realiteten en torpedo inn i markedet

– Fremtiden er elektrisk

Også Bellona reagerer, og mener tvert imot SSBs konklusjoner at energieffektivisering er et viktig klimatiltak, spesielt for Norge, som har høyt strømforbruk i bygg.

– Rapporten overser fullstendig at når vi frigjør ren kraft gjennom strømsparing, kan denne strømmen brukes for å oppnå klimakutt. Mindre bruk av strøm i bygg kan brukes til mange gode klimatiltak, som elbiler, el-ferjer og øvrig elektrifisering. Framtiden er rett og slett elektrisk for store deler av dagens fossilavhengige sektorer, sier Lene Elizabeth Hodge, rådgiver for energieffektivisering i Bellona, til Teknisk Ukeblad.

Hun argumenterer for at energieffektivisering er god politikk for å redusere CO2-utslipp i Norge og i land som Norge eksporterer strøm til, som Sverige og Danmark.

– Her kan norsk fornybar kraft erstatte kjerne- eller kullkraft, understreker Hodge.

Les også: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

– Antar null fremgang

Hodge reagerer dessuten på at Statistisk sentralbyrå ikke tar for seg teknologiske løsninger som er under utvikling, og som vil påvirke funnene i rapporten.

– Vi savner at forutsetningene for rapporten harmonerer med det som faktisk skjer i Norge og EU. For eksempel er det varslet at det i statsbudsjettet for 2016 vil komme virkemidler for etablering av grønne datasentre, altså en økning av kraftkrevende industri uten økte prosessutslipp. Og rapporten overser fullstendig potensialet for karbonfangst og lagring på prosessutslipp. Denne teknologien testes allerede i dag, trekker hun fram.

Hun mener rapporten antar null framgang og innovasjon, og betrakter Norge som en isolert øy for å måle konsekvensene av energisparing.

– Dette utgangspunktet gjør at konklusjonene fører galt av sted. Dette er en veldig statisk analyse som vi oppfordrer Tord Lien til å ta med en god klype salt. Alle forskere må legge riktige forutsetninger til grunn, men forutsetningene i denne rapporten gjør at den kan gi grunnlag for feilslått politikk. Å forutsette at verden ellers står i ro, og ikke kan beveges i retning av det klimavennlige samfunnet, fører galt av sted, sier Hodge.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

– Vaklende forutsetninger

Også Naturvernforbundet reagerer på rapporten til Statistisk sentralbyrå. Fagrådgiver for forbruk og energipolitikk, Kristin Hildre Rørvik, skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at SSB-rapporten klarer å få et godt miljøtiltak til å fremstå uten effekt eller med negativ effekt.

– Tar vi for gitt de vaklende forutsetningene rapporten bygger på, kan vi bare slå fast at ingen ting nytter, skriver hun.

– Strømmen som frigjøres gjennom energieffektiviseringstiltak kan erstatte fossil energi i transportsektoren, eller i kraftkrevende industri. At strømmen som spares i husholdningen, brukes andre steder, er jo bra. Dette vil føre til reduserte utslipp fra bruk av fossil energi, legger Rørvik til.

Hun påpeker at rapporten forutsetter at Norge kun skal redusere energibruk i husholdningssektoren, og ikke i andre sektorer.

– Vi mener virkemidlene som brukes for å redusere energibruk i husholdningene slik som energiavgifter, skattefradrags- og tilskuddsordninger kan brukes i alle sektorer. Da vil for eksempel en høyere energiavgift føre til at både norske husholdninger og prosessindustrien reduserer energiforbruket sitt.

Les også: Nå kan du få solceller på taket uten at det synes

– Usikker global effekt

Forsker Brita Bye i SSB forklarer at det stemmer at de ikke har sett på hvilke effekter energieffektivisering vil ha utenfor Norge.

– Utgangspunktet for vår analyse er å se på effekter av energieffektiviseringstiltak slik det blant annet foreslås i Energieffektiviseringsdirektivet, for Norge. Ofte ser man på slike effektiviseringsmål separat for en sektor, og ikke hvilke effekter det får for resten av økonomien, såkalte rebound-effekter, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Effektene på totale globale utslipp vil imidlertid være usikre, blant annet fordi norsk industri kan presse ut produksjon basert på fossil kraft.

– Vi får et resultat som sier at norske utslipp øker ved energieffektivisering i husholdningene. Ser vi også på effekter utenfor Norge vil bildet modifiseres. Som deltager i EUs kvotesystem vil økte utslipp fra industri i Norge motsvares av reduserte utslipp ellers i EU. Men vi vet ikke hva slags produksjon den norske vil erstatte. Dermed er effekten på den globale utviklingen usikker, påpeker Bye.

– Og dersom man skal få ned utslippene så finnes det mange bedre tiltak enn å regulere husholdningenes energiforbruk, legger hun til.

Forskeren bekrefter også at de ikke har tatt hensyn til ny renseteknologi i industrien.

–  Vi har med en generell teknologisk produktivitetsforbedring. Men vi har ikke tatt med at det vil kunne komme klimateknologier som kan rense CO2-utslippene fra prosessindustrien i vår modell, sier hun.

Bye påpeker at innføring av renseteknologier og samspillseffekter med internasjonale markeder er noe de ønsker å se på senere.

Her bygger de verdens største solkraftverk

Les også:

– Dyrt tiltak

– Dere har i rapporten ikke tatt hensyn til forhold utenfor Norge, og heller ikke til ny teknologi som vil kunne rense utslippene. Er grunnlaget da godt nok til å konkludere med at energieffektivisering ikke er et godt klimatiltak?

– Vi ser på energieffektivseringstiltak knyttet til bolig i norske husholdninger. De bruker i svært liten grad fossile brensler, nærmere 90 prosent er elektrisitet fra vannkraft. Dersom man ønsker å redusere CO2-utslippene bør politikken rettes direkte mot utslippskildene. Energieffektivisering i boliger er et svært dyrt tiltak og man kan få mye større utslippsreduksjoner andre steder, poengterer Bye.

Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen