Her havner miljøgiftene. Når de oppdages i Arktis, er det for sent.
(Bilde: FRANK WANIA, UNIVERSITY OF TORONTO)
RASKERE PÅ BANEN: Fire seniorforskere fra NILU er bekymret for opphopningen av organiske gifter i Arktis. Fra venstre: Knut Breivik, Martin Schlabach, Espen Mariussen og Dorte Herzke. (Bilde: LEIF HAALAND)

Miljøgifter oppdages for sent

  • Kraft

Nordområdene er spesielt utsatt for miljøgifter - til tross for at avstanden til utslippskildene er stor.

Miljømyndighetene står overfor store utfordringer. Alt som kommer til Arktis, stammer fra den siviliserte verden.

Tusen eksperter

Mye kompetanse og erfaring ble utvekslet da nesten 1000 forskere fra 36 land kom sammen til miljøgiftkonferansen Dioxin2006 en hel uke i Oslo i august. Fra Norge var Folkehelseinstituttet og NILU sentrale aktører.

Seniorforsker Dorte Herzke fra ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), sier at en av hovedkonklusjonene på konferansen var at når miljøgiftene oppdages i Arktis, da har det gått for lang tid. Har de først kommet inn i miljøet, er opprenskningen meget vanskelig.

Utfordringen er derfor å få utviklet bedre modellverktøy for å forstå og forutsi hvordan ulike miljøgifter vil oppføre seg i miljøet, og hvilke effekter som kan forventes, tillegger seniorforsker Martin Schlabach, også han fra NILU.

Naturlig laboratorium

Forurensninger fra industri og landbruk i Europa, Asia og Nord-Amerika tilføres de arktiske områdene via hav- og luftstrømmer. Tungt nedbrytbare miljøgifter blir effektivt konsentrert i de arktiske næringskjedene.

Det er få lokale kilder til forurensning i Arktis.

De fleste miljøgiftene transporteres fra områder på sørligere breddegrader. Luft er den raskeste transportmekanismen og kan føre forurensning inn i Arktis i løpet av dager eller uker.

Stoffene fordamper under varmere forhold og føres med vinden. Under kjøligere forhold kondenserer de og når overflaten via regn, snø eller som direkte avsetninger. Herfra kan de igjen fordampe og føres mot polene i flere ”hopp” tilsvarende en global destillasjonsprosess.

- Derfor er det viktig å se på giftmengdene i nordområdene, hvor de kommer fra, effektene og opptak i næringskjeden, slik at internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner kan bli mest mulig effektive, sier seniorforsker Knut Breivik fra NILU.

- Vi oppdager stadig nye miljøgifter i det arktiske miljø. Derfor drives det kontinuerlig forskning på området, men foreløpig er kunnskapsmangelen stor, mener han.

Barn påvirkes

Espen Mariussen, som forsker på effekter av miljøgifter, viser til at miljøgiftene kan påvirke barns utvikling, men til nå er kun små effekter registrert. Ved dyreforsøk er det vist mer tydelige påvirkninger og det er avgjørende i hvilken alder påvirkningen skjer. Det ser blant annet ut til at påvirkning av både kvikksølv og PCB sammen gir en forsterkende effekt.

Gamle synder er et annet sentralt problem. Store mengder miljøgifter er lagret i deponier, sedimenter og søppelfyllinger. I den tredje verden finnes enorme lagre av pesticider (plantevernmidler).

Drivhuseffekten er også en faktor. Den kan slå begge veier. Global oppvarming påvirker de organiske miljøgiftene. Nedbørsmønsteret kan påvirke giftsirkulasjonen, men samtidig kan nedbrytingen skje raskere ved at temperaturen stiger.

Forskere fra Japan, Sverige, Canada, England og USA hadde store delegasjoner på den globale miljøgiftkonferansen Dioxin 2006 som nylig ble avholdt i Oslo.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.