MIDGARDSORMEN: Her er Oslos dypeste sjakt, en essiensiell del av hovedstadens vann- og avløpssatsing, Midgardsormen. (Bilde: Fredrik Drevon)

Midgardsormen er Norges største no-dig

  • Bygg

No-dig. Mikrotunnelering med åpen front

Entreprenør Tor Erik Olimb om ”Mikrotunnelering med åpen front” :

  • Metoden gjør det mulig å fjerne eventuelle hindringer for den nye ledningen.
  • Ved å holde et overtrykk på 0.7 – 0,8 bar i frontseksjonen, forhindrer man vanninntrengning.
  • For å sikre jevnt trykk i frontseksjonen må man benytte en trykksluse, dersom man skal bevege seg inn eller ut av frontseksjonen.
  • Samtidig som et lite graveaggregat graver ut masser i fronten (stuffen), blir det fra trykkgropen presset med en kraft på opptil 1000 tonn. Ved lange ledningsstrekk er det også mulig å trykke på ”mellomstasjoner”. I tillegg blir det ved jevne mellomrom pumpet ut bentonitt, for å redusere friksjonen langs utvendig rørvegg. Hele prosessen er styrbar og man opererer med en toleranse på ± 20 mm.
  • Store jekker trykker røret inn. Bemannet med agregat, der de graver forover. Sekvens på trykking, graving, heising av masser, ned med nytt rør. Det første røret som kjøres gjennom spunten er det som kommer frem først.
  • Tilsammen er det 2 km mikrotunellering. Rørene er bestilt i biter fra Tyskland.

Kilde: norskrorsenter.no

Store deler av hovedstadens vann- og avløpssystem blir for tiden modernisert under navnet Midgardsormen.

– Hensikten er å skaffe infrastruktur til Oslos østkant og sørge for at vannkvaliteten blir bedre, sier Jan Kopperstad til Teknisk Ukeblad.

Kopperstad er prosjekt for Midgardsormen, mens VAVs Kjell Kopseng er byggherrekoordinator bak storsatsingen som skal være ferdigstilt i 2014.

270 overløp DYPT: To arbeidere i sving i Oslos dypeste sjakt, foran inngangen til røret mellom Oslogate og Bispegata. Fredrik Drevon Fredrik Drevon

270 overløp

I perioder med mye regn havner store mengder kloakk i byens elver, og deretter i Oslofjorden. Det er i dag rundt 270 overløp langs vassdragene i Oslo. VAV mener at 170 av disse medfører uakseptable utslipp.

Overvann fra sentrumsområdet og hovedveier renner i dag direkte ut i elv og fjord.

Blant annet er det mange overløp langs Akerselva som fører til at hele elven nedenfor Nydalsdammen er uegnet for bading.

Skal rydde opp i Oslofjorden

Færre pumper

Når Midgardsormen er på plass skal overløpsutslipp være drastisk redusert, og sannsynligheten for akuttutslipp fra avløpsnettet skal reduseres med 90 prosent.

Gjenværende overløp blir silt gjennom rister. Antallet pumpestasjoner reduseres fra åtte til én.

Dermed oppnår man bedre vannkvalitet i Oslofjorden og et avløpssystem som blir billigere i drift enn dagens.

– Vannet skal pumpes fra rør i løsmasse, via fjelltunnell til renseanlegg. I tørrværsituasjon skal alt vann som kommer i systemet behandles i Bekkelaget renseanlegg. Når det er mye nedbør skal vannet gå i enklere behandling og ledes ut på 50 meters dyp i Bekkelagsbassenget.

Borehodet er utstyrt med en liten gravemaskin som graver ut massene inne i betongrørene etter hvert som de trykkes inn. Borehodet har en åpen front som gir god oversikt under utgravingen. Østergaard.

Oslos dypeste sjakt

Teknisk Ukeblad var med ned i den 25 meter dype sjakten som er gravd ut i Oslogate, ved foten av Ekebergåsen.

Sjakten ble laget ved hjelp av sekantpæler med en diameter på 1,10 m. Øst-siden av sjakten blir forbundet med renseanlegget på Bekkelaget via en 2,9 km lang fjelltunnel.

Vestsiden av sjakten er allerede forbundet med en 500 meter lang tunnel med innvendig dimensjon på 2,4 m i diameter.

BILDESERIE: Midgardsormen

Pælefri

Denne leder til neste sjakt ved Oslogate. Dette er Norges lengste mikrotunnelering med åpen front.

– De som graver sitter og ser rett inn i leira. Det kan man gjøre fordi man har mulighet til å sette trykkluft på fronten. Øvrig byggeaktivitet og trafikk ville gjort det umulig å grave i dype leire med åpen grøft. Det å gå lokalt i sjakter uten å åpne mellom sjaktene er en forutsetning for å få til prosjektet, sier Kopperstad.

Kjell Harald kopseng legger til at mikrotunelleringen stort sett er kjørt med elektrisitet og dermed innebærer et lavt CO2-utslipp.

– Vi har lagt rør 7 meter under Oslo S, mens rørene under Barcode-rekken ligger en halv meter under kjellergulvet. Utbyggeren satte av en pælefri trasé.

RØRVANDRING: Bildet er fra vår 500 meter lange underjordiske vandring i Midgardsormen - fra Oslogate til Bispegata. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Presisjon

– Deler av anlegget vårt snor seg mellom pælerekker, og ligger under en fremtidig underjordisk brokonstruksjon som er fundament for den fremtidige Dronning Eufemias gate. Røret skal følge med settingen på bakken, mens veibanen skal være i ro. Veikonstruksjonen bygges nå i Skanska-kontrakten. De må passe på å pæle på siden av røret.

Røret går omtrent rett under den planlagte trikkelinja i Dronning Eufemias gate.

– Betongplata bygges som en plasstøpt betongbro. Den skal stå på pæler og skal ikke sette seg, mens røret skal ha mulighet til å sette seg i den bløte massen. Kumkonstruksjoner tilknyttet røret som kommer opp i dagen, skal være i ro oppe, mens bunnen skal kunne synke i takt med røret. Det er teleskopisk. Det skal være en stor overløpskum på 16 meters overløpskant, og det finnes ingen maken konstruksjon i Norge.

Steinfylling

Kopseng sier videre at pælene under Dronning Eufemias gate går fra 6–100 meters dyp, avhengig av hvor fjellet er.

De siste 120 metrene av røret under Dronning Eufemias skal man gjennom en steinfylling som fortsatt er i bevegelse.

– Da får vi ikke bygget opp trykk i fronten, og istedet for mikrotunnelering graver vi en en åpen grøft der store grøftekasser holder massene på plass.

Mer om no-dig: Ledningsnett i forfall

Gravemaskinen kan være ulovlig

LØSMASSE: Store deler av Oslos østkant er bygget på løsmasse. Ytterst i Bjørvika må man pele langt ned for å treffe fjell.
LØSMASSE: Store deler av Oslos østkant er bygget på løsmasse. Ytterst i Bjørvika må man pele langt ned for å treffe fjell. Oslo vann- og avløpsetat