SAMARBEID: ¿ Samarbeid på energisektoren vil være nytting for begge parter, sa Odd Roger Enoksen under et industriseminar i Mexico 23. mars. Mexicos olje- og energiminster Georgina Kessel til høyre. Seminaret samlet mer enn 100 deltagere fra meksikanske selskaper inklusive Pemex. (Bilde: Anders J. Steensen)
RØVERI: Den meksikanske befolkningen har dårlig erfaring med utlendinger. Det startet med det store gullrøveriet av spanjolene på midten av 1500- tallet og er foreløpig avsluttet med oljeselskapenes store oljerøveri før 1938. (Bilde: Anders J. Steensen)
HØYT UTVIKLET KULTUR: Maya-folket drev med avansert tannbehandling lenge før europeerne kom og robbet landet for gull og ressurser. Mer enn 25 millioner mennesker omkom som følge av sykdommene europeerne førte med seg. (Bilde: Anders J. Steensen)
PÅ EN STOLPE: På toppen av denne stolpen sitter en og spiller fløyte, mens fire mann sakte senkes mot jorden med hodet først. Dette er en tradisjonell oppvisning av Mexicos urbefolkning. (Bilde: Anders J. Steensen)

Mexico møter veggen.

  • nettarkiv

Den norske oljemodellen

Den norske modellen ble etablert ved det store oljeforliket i 1985. Da ble Statoil ble et eget AS - Den norske stats oljeselskap AS – og Statens Direkte Økonomiske Eierandeler (SDØE) ble etablert. SDØE , senere Petoro, har ikke operatøransvar, mens skal ta vare på statens tarv i norsk oljevirksomhet.

Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har som overordnet ansvar å påse at oljeutvinningen foregår innenfor rammene av norsk lovgivning, da særlig innnenfor helse miljø og sikkerhet. I tillegg må alle oljeselskaper betale en grunnrente på 50 prosent i tillegg til vanlig skatt av overskudd.

Grunnrenten er avgiften for å ta ut naturressurser som i utgangspunktet eies av det norske folk. Oljeindustrien og kraftprodusentene må betale grunnrente.

Lete- og utvinningstillatelser gis gjennom tildelinger fra staten i såkalte produksjonslisenser. Alle selskapene i denne lisensen har rett til å foreta seismiske undersøkelser og prøveboringer. Slik kommer flere syn frem når det gjelder utbyggingskonsepter og utvinningsmetoder. Oljedirektoratet har innsyn i alle slike vurderinger og sitter med som observatør i alle møter i lisensgruppen. Dersom det påvises olje og produksjon starter, har oljeselskapene rett til å avskrive alle utgifter i lisensen.

Cantarell- eltet

Det mest kjente feltet er Cantarell-feltet, som er verdens nest største oljefelt og desidert størst til havs.

Cantarell er bygget ut med hele 157 plattformer som står på dybder mellom 50 og 100 meter. Reservoaret er relativt komplisert, men er produktivt. i 2005 produserte dette feltet alene 2,035 millioner fat olje pluss 25 millioner Sm3 gass om dagen. Dette feltet alene står for 61 prosent av Mexicos oljeproduksjon og 16 prosent av gassproduksjonen. Siden første utbygging på Cantarell i 1978, har feltet produsert mer enn 13 milliorder fat olje.

Urfordringen er at Cantarell er over platå og at produksjonen synker raskt, 15 prosent i året.

Ciudad del Carmen/Mexico City: Utfordringene for Mexicos ledere og oljeselskapet Pemex er åpenbare. Uten omfattende endringer i lovverket går de tomme for olje i løpet av relativt kort tid. Mexico har store uoppdagede oljesessurser i dypvannsområdene i den Mexicogolfen, men har i realiteten ikke råd til å bygge dem ut.

Den tette integrasjonen mellom Pemex og statsfinansene, som er nedfelt i lovverket, gjør det så å si umulig å øke investeringene både på letesiden og når det gjelder utvinning. Dermed er en av verdens mest oljerike stater i ferd med å møte veggen til tross for rekordhøye oljepriser.

Dagens lovgivning setter en stopper for å endre det statlige eierskapet og monopolet på oljeutvinning og detaljhandel av petroleumsprodukter. Lovverket har en svært sterk støtte i folket, som gjør det nærmest umulig å få endret dette. Dermed setter lovverket, som skulle beskytte meksikanerne mot å bli utnyttet av utlendingene, en stopper for å hente ut de enorme ressursene som landet besitter, til det beste for folket.

Ledende politikere og ledelsen i Pemex har derfor rettet blikket mot Norge for å kunne dra nytte av den lovgivning vi har innen oljevirksomheten, og som har vært særdeles vellykket både økonomisk for befolkningen, for landets industri og teknologiske utvikling.





Nasjonaldag

Den 18 mars 1938 ble de store meeksikanske oljereservene nasjonalisert. Alle utenlandske oljeselskaper ble kastet på dør. Petróleos Mexicanos (Pemex) ble etablert året etter og fikk enerett på produksjon, videreforedling og salg av oljeprodukter. Datoen for nasjonaliseringen er å betrakte som en nasjonal helligdag i Mexico, nesten på lik linje med vår 17. mai.

De store oljeselskapene som drev utvinning i Mexico, eide de eiendommene hvor de produserte olje. De betalte nesten ikke skatt og dro oljerikdommen rett ut av landet. Da virksomheten ble nasjonalisert, ønsket oljeselskapene en kompensasjon for tap av eiendom. Det fikk de ved at hele den meksikanske befolkningen gav av sine egne sparepenger, kvinner betalte med sine egne smykker, for å dekke beløpet. Og i løpet av tre år ble det hele nedbetalt. Slik sett er Pemex en del av den meksikanske identiteten og svært dypt forankret i folket.

– Med en gang noen rører ved Pemex, kommer folk ut i gatene inntyllet i flagget, forteller Hydros mann i Mexico, Kjell-Arne Oppebøen.

Pemex er et rent statlig forvaltningsselskap. Alle inntektene går inn i statskassen, og statskassen styrer også alle utgiftene. Men utviklingen har løpt fra denne selskapsmodellen.





Formalisert samarbeid med Norge

Ønsket om å innføre den norske modellen for forvaltning av oljeutvinningen, blir stadig sterkere. Derfor møtes norske og meksikanske myndigheter ofte for å finne en mulig løsning på utfordringene for Pemex.

Samarbeidet mellom de norske og de meksikanske myndighetene er formalisert gjennom et memorandum. Det ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs i 2003 og videreført med et tillegg av Odd Roger Enoksen den 22. mars i år. Hovedelementene er at det skal utveksles erfaringer om utvinning av olje og gass, lovgivning og skattlegging. Videre skal de to landene samarbeide for å få til et teknisk samarbeid mellom meksikanske og norske selskaper. Samarbeidet gjelder hele energisektoren. Det opprettes en samarbeidsguppe som skal arbeide videre.

– Politisk kontakt er det vikigste mellom våre to land. En god dialog utvikler samarbeidet over tid, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. – Vi har undertegnet et dokument som gjør at vi kommer et stykke videre på veien for norsk industri. Interessen for norsk teknologi er meget stor her i Mexico, både innenfor oljesektoren, innen vannkraft og etterhvert også innen solenergi.

– Pemex-monopolet er en stor utfordring. Innføring av den norske modellen vil være nyttig. Det er stor forståelse for dette hos myndighetene. De vet hvilken suksess den norske modellen har vært og fortsatt er. Men det byr på betydelige politiske utfordringer å få den meksikanske befolkningen til å forstå modellen og få dem overbevist om at den er riktig, sier Enoksen.





Har gode forbindelser

– Vi deler gjeden med å ha store energiressurser og har mange felles interesser, sier Mexicos olje- og energiminister Georgina Kessel. Hun og Odd Roger Enoksen hadde flere møter under Enoksens besøk i Mexico. – Vi utvekslet meninger om olje- og gassutvinning og skattespørsmål. Vi er meget interessert i å utveksle erfaringer med Norge og norsk industri når det gjelder utvinning av olje og gass fra 1500 meter og dypere, sier hun.

– Vi vil oppfordre norske oljeselskaper til å samarbeide med Pemex, hovedpunktet er oljeutvinning, men også helse, miljø og sikkerhet. Vi er også meget interessert i Norges kompetanse innnen vannkraftproduksjon og etter hvert også den betydelige kompetansen Norge innehar i forbindelse med solenergi, understreker Kessel.





Oljemonopol

I Mexico er det kun et selskap som eier og driver oljesektoren. I Norge er det over 20 selskaper som har eierinteresser i felt på sokkelen og som er med på å betale utvinningskostnadene.

– Det vanskeligste for meksikanerne å forstå er hvordan myndighetene klarer å kontrollere et uttall oljeselskaper. Deres erfaringer er at utenlandske oljeselskaper gjerne stikker av med hele kaka, uten å tilføre Mexico noe som helst, sier leder av Hydros virksomheter i Mexicogolfen, Helge Haldorsen.





En del av statsbudsjettet

Årsaken til utfordringene for Mexico er at Pemex er en del av statens virksomhet og inngår i statsregnskapene. Alle inntektene går i statskassen, men også alle investeringer og utgifter må dekkes over de årlige statsbudsjettene. Av statens samlede inntekter på 120 milliarder amerikanske dollar, står Pemex for hele 44 milliarder.

Pemex er et stort integrert oljeselskap. Dagsproduksjonen for råolje er på ca 3 millioner fat olje, som er noe høyere enn Norges oljeproduksjon. Mexico er verdens tredje største oljeeksportør. (Norge er i dag nr. fem.) Salget av råolje går først og fremst til USA.Totalt har selskapet 130 000 ansatte.





Ikke markedspriser

Meksikanerne har for liten raffineringskapasitet i forhold til produksjonen av råolje, de brenner av store deler av gassen offshore. Resultatet er at Pemex må importere store mengder oljeprodukter til markedspris i tillegg til at gass kjøpes på spot i USA og Canada. Store mengder med både gass, bensin, diesel og andre petroleumsprodukter går med til å forsyne et stort velutviklet land med 103 millioner innbyggere. Særlig siden det er staten og politikerne som fastsetter prisene på gass.

Situasjonen er ikke ulik den som var i Brasil på midten av 90-tallet, hvor det innenlandske forbruket av petroleumsprodukter var større enn produksjonen, slik at utenriksgjelden etter hvert nådde svimlende høyder fordi olje og gass måtte kjøpes utenlands. I Brasil ble dette løst ved at sokkelen ble åpnet opp og utenlandsk kapital og ekspertise fikk slippe til. I løpet av få år er derfor situasjonen snudd for Brasil.





Mangler data over enorme arealer

De store dypvannsområdene som er under meksikansk kontroll i Mexicogolfen er i liten grad undersøkt. Dersom de innholder tilsvarende mengder olje og gass som områdene på amerikansk side, tror myndighetene at reservene vil overstige 45 milliardern utvinnbare fat med olje. Selve ressursanaslaget er satt til 56 miliarder fat.

Området er på 575 000 km 2. Dette kan deles inn i fem hovedområder, med 34 definerte leteområder. Hittil har de fått undersøkt fire områder like utenfor Cuidad del Carmen i Campeche- bukten. Her er det boret fire letebrønner på vanndyp mer enn 500 meter. Det ble gjort tre funn.

Planen videre er å skyte 3D seismikk over et areal på 25 000 km 2 og bore ti letebrønner. Men det er ikke uten videre enkelt. I dagens riggmarked er det ikke ledige dypvansrigger til de prisene som Pemex er villige til å betale for.

– Den dagen det ikke finnes andre oppdrag å utføre, da er vi ledige for Pemex. Så lenge de ikke er villige til forstå at boremarkedet er internasjonalt, vil de slite med å få gjennomført det de planlegger, sier en sentral kilde i et boreselskap til TU.





85 milliarder

Årlig investerer Pemex for rundt 14 milliarder dollar eller 85 miliarder kroner. Av dette brukes 93 prosent på offshorevirksomheten. I nesten 70 år har de utvunnet olje fra de grunne havområdene utenfor landets to kyster og fra felt på land. Men siden oljevirksomheten er så nært knyttet til statens finanser, er det ikke kapital i Pemex til å kunne gjøre den nye store investeringen de nå står foran. Hele 93,7 prosent av investeringene som gjøres, lånefinansieres.

Skal hele sokkkelen utnyttes, regner oljebransjen med at investeringsbehovet vil øke, både på grunn av utbygging av nye felt, men også på grunn av oppgradering av allerede eksisterende plattformer og infrastruktur. Utfordringene står i kø – miljøteknologi, seismiske undersøkelser, leteboring, undervannsteknologi for store havdyp, bedre vedlikehold, flytende produksjon er alle områder hvor norsk industri kan bidra til å løse Mexicos store utfordring.





Lovgivningen hindrer nytenking

Lovgivningen knyttet til Pemex er spesiell. Av frykt for blant annet korrupsjon er den enkelte prosjektleder ansvarlig for sine handlinger, ikke bare økonomisk og sikkerhetsmesig overfor selskapet, men kan også stilles til juridisk ansvar. Resultatet er at redselen for å prøve ut ny teknologi er stor.

– Det er sikrere å la være å gjøre noe, eller bruke gamle løsninger, enn å sette i drift nye metoder. Dette gjør det utfordrende å komme med ny teknologi som kan forbedre produktivitet og effektivisere selskapet, forteller Mark Wilkingson i EMGS.