ENESTÅENDE: Professor Henning Dypvik (t.v.) og Fridtjof Riis (t.h.) sammen med to ansatte i Hjelmeland kommune er her på vei opp Svodne, og ser ned til bunnen i krateret. (Bilde: Svanhild Hjorteland Gbada / Hjelmeland kommune)

Meteorkrater forteller om jordens utvikling

  • Bygg

– Jorden og de andre planetene i vårt solsystem er dannet ved at små og større partikler stadig har kollidert, gjennom en uendelig lang tidshorisont. Slik har planetene gradvis bygd seg opp til dagens størrelser. Derfor er det uhyre interessant å studere meteorittkrateret i Rogaland, sier geolog Henning Dypvik ved Universitetet i Oslo til Teknisk Ukeblad.

Bildet viser en student i arbeid. Med ryggen til står Henning Dypvik, professor ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Svanhild Hjorteland Gbada, Hjelmeland kommune.
I ARBEID: Bildet viser en student i arbeid. Med ryggen til står Henning Dypvik, professor ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Ved å forstå hvordan dette er dannet får man mer kunnskap om hvordan jorden og planetene rundt oss er bygget opp. Sammen med kolleger driver han feltarbeid i krateret i to perioder i sommer. Krateret i Hjelmeland, Ritlands-krateret, er notert som krater nummer 179 i verden og det andre på land i Norge. I Barentshavet, under 350 meters vanndyp og 100 meter med havbunnssedimenter ligger det tredje norske, Mjølnirkrateret.





OPPDAGEREN: Geolog Fridtjof Riis er mannen som oppdaget krateret. Her står han midt nede i krateret. Foto: Anne Kari Skogerbø, Hjelmeland kommune.
Oppdaget tilfeldig OPPDAGEREN: Geolog Fridtjof Riis er mannen som oppdaget krateret. Her står han midt nede i krateret. Anne Kari Skogerbø, Hjelmeland kommune.

Oppdaget tilfeldig

Ritlands-krateret ble oppdaget i 1999 av geolog Fridtjof Riis, som var på fottur i området. Han reagerte på fossiler som lå dypt forsenket i terrenget, samt det oppknuste grunnfjellet. Friis noterte også at terrengformasjonen var særpreget. Etter grundige undersøkelser av bergarter er det slått endelig fast at det var en partikkel, ca 100 meter i diameter, fra astroidebeltet som traff bakken med voldsom kraft her for 5-600 millioner år siden.

– Mikroskopstudier av kvartskorn har avslørt et bestemt detaljert mønster som bare kan oppstå ved svært høyt trykk. Vanligvis er kvartskorn helt glatte og transparente i mikroskopet, i dette krateret er de delvis knust og omdannet langs mikroskopiske spor, laminære strukturer som bare kan dannes ved meteorittnedslag, forteller Dypvik.





Utryddet dyrelivet

Utrolige krefter var i sving da denne meteoren traff bakken. Temperaturen kan ha steget til 10-20.000 grader, glødende støvskyer formørket området, ga sterk vind og skitten nedbør, sjokkbølgen ristet og delvis knuste grunnfjellet, og kan ha utløst tsunamier i tilgrensede havområder.

– Men hvilke svar kan en finne ved å granske fjell og berggrunn i krateret i dag?

– Vi ønsker å forstå dimensjonene av det som skjedde, gå i dybden av denne hendelsen så langt tilbake i tid. Vi er så heldige at Norges Forskningsråd har stilt midler til disposisjon for dette arbeidet. Jorden er blitt dannet gjennom kollisjoner mellom planetære objekter i milliarder av år. Disse hendelsene har også påvirket sterkt, kanskje endog styrt, utviklingen av jorden. Vi vet at mye av dyrelivet, og alle dinosaurene døde ut som følge av et meteorittnedslag for 65 millioner år siden. Det er også knyttet store økonomiske interesser til mange av jordens 179 meteorkratere. Når fjellet knuses, blir det porøst, og gjennom påfølgende geologiske prosesser, ved strømmende grunnvann eller gasser, har for eksempel noen steder verdifulle malmer som gull og nikkel blitt dannet. Andre steder finnes det olje og gass i porene, forteller Dypvik.

Ritlandkrateret i Hjelmelandsheiene i Rogaland ble dannet da en meteoritt fra astroidebeltet traffe jorden med enorm kraft for 500 millioner år siden. Nå jobber forskere i krateret for å finne flere svar om jordens utvikling.
I ARBEID: Bildet viser en student i arbeid. Med ryggen til står Henning Dypvik, professor ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Overvåker 10.000 store astroider

I Sverige er det påvist seks og i Finland 11 meteorkratere. Henning Dypvik mener det kan være flere i Norge også. Men det trengs nitide undersøkelser for å fastslå om runde formasjoner i terrenget skyldes kollisjoner med partikler fra himmelrommet, slike skåler kan like gjerne være såkalte dødisgroper fra istiden.

– Så vil mange spørre hvor stor faren er for at vi kan bli utsatt for de voldsomme og ødeleggende kreftene fra en ny stor meteoritt?

– Store og små partikler fra atmosfæren treffer hele tiden jorden. NASA, den amerikanske romfartsorganisasjonen, har kartlagt de om lag 10.000 største astroidene, og har en viss oversikt over hvilken bane de følger. Men de mange millionene som er under noen få hundre meters diameter har vi langt mindre kunnskap om. Ved å vite hva som skjer når en astroide treffer jorden, kan vi også være bedre forberedt på framtidige kollisjoner, påpeker geolog Hennijng Dypvik.

Ritlandkrateret i Hjelmelandsheiene har fått en egen utstilling i Spinneriet i Hjelmeland.
UTSTILLING: Ritlandkrateret i Hjelmelandsheiene i Rogaland ble dannet da en meteoritt fra astroidebeltet traffe jorden med enorm kraft for 500 millioner år siden. Nå jobber forskere i krateret for å finne flere svar om jordens utvikling, og krateret har fått en egen utstilling i Spinneriet i Hjelmeland.