Røykstripen etter ildkulen (midt på bildet). Ildkulen hadde størst lysstyrke der røykstripen er klarest. (Bilde: Martin Lyngdal)

Meteorittjakt i Øst-Finnmark

Siden kjempenedslaget natt til onsdag forrige uke har astronomer jobbet med å samle inn data for å kunne fastslå størrelse og nøyaktig retning og posisjon på det største meteornedslaget over Skandinavia i moderne tid.

På slutten av forrige uke påsto riktig nok fagfolk fra Tromsø geofysiske laboratorium og Universitetet i Oslo at nedslaget ikke var så eksepsjonelt.

Har ikke peiling

– De folkene har ikke peiling på hva de snakker om, sier en sedvanlig entusiastisk astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til tu.no på mobiltelefon på vei til nedslagsområdet.

– Vitner har beskrevet et smell som har får hus til å riste og gardiner til å stå rett inn i rommet i flere mils omkrets, og i Kiruna opplevde personalet ved Institut för Rymdfysik at måleinstrumentene ble slått ut i 10–12 minutter. Dette er over hodet ingen alminnelig hendelse i atmosfæren, påpeker Ødegaard.

Flere tonn

Selv om de ikke har kunnet bestemme størrelsen på objektet med særlig nøyaktighet ennå, mener astrofysikeren bestemt at den må ha vært betydelig større enn altameteoritten som slo ned i 1904.

– Den veide sannsynligvis rundt 90 kg. Denne veide sannsynligvis flere tonn og kan ha vært mer enn 10 meter i diameter da den kom inn i atmosfæren, sier han. (Ødegaard er her feilsitert. Han retter det til flere meter i diameter, og kankje 20 tonn tung. red.anm.)

Det understreker også et alvor i ettertiden. Denne meteoren nærmet seg faktisk en størrelsesmessig grense til hva som kunne vært mye mer dramatisk i et tettere befolket område, for eksempel en storby. Og ingen av «himmelvokterne», verken Nasa, ESA eller noen andre, har meldt ifra om at de hadde steinblokka i kikkerten.

Stein og metall

Hvor mye som forsvant i eksplosjonen og den øvrige ferden gjennom atmosfæren, er avhengig av meteorens bestanddeler.

De består oftest av stein og metallene jern og nikkel i forskjellige blandingsforhold. Jern og nikkel er de vanligste metallene i universet.

Asteroide-del

– Det mest sannsynlige er at meteoren kommer fra en asteroide. I sjeldne tilfeller kan det også komme fragmenter som er skutt løs etter meteornedslag på planeten Mars. Dette får vi vite mer om når vi finner de første meteorittene, forteller Ødegaard.

Det kan også ha vært en komet, som for det meste består av skitten is og fragmenter av stein og metaller. Men det er mindre sannsynlig, etter vitneobservasjonene å dømme.

En svensk romfysiker tilknyttet instituttet i Kiruna lanserer imidlertid en annen teori: – Jeg er usikker på om det kan ha vært en meteor. Det kan ha vært romskrot, deler av en bærerakett eller liknende som brant opp i atmosfæren. Forløpet til nedslaget som vi registrerte på våre måleinstrumenter likner ikke på andre meteornedslag, hevder professor Ludwik Liszka til svenske medier.

Ettertraktet

Det som er sikkert, er at meteorittjegerne er på vei. Meteoritten – en meteor kalles meteoritt når den har «landet» – har sannsynligvis delt seg i tusenvis eller millioner av fragmenter. Men det blir som å finne nåla i høystakken når de skal leite over et område på flere titalls mil i Øst-Finnmark – og kanskje litt over svenskegrensa.

Det som i første rekke lokker, er at en ekte meteoritt på noe få gram kan verdsettes til flere tusen kroner.

– Men vi håper å få fatt i noen til vår forskning. Det kan gi oss nye svar på ting vi er usikre på når det gjelder romgeologien, påpeker Ødegaard.

Internasjonal interesse

Han forteller at nedslaget har vakt stor interesse i det internasjonale fagmiljøet, og at det daglig ringer folk som vil vite siste nytt.

– Det er ytterligere en indikasjon på at dette er en ekstraordinær hendelse, også i internasjonal målestokk. Statistisk skal Jorda treffes rundt 30 ganger årlig av slike meteorer. Men med tanke på at tre firedeler av overflaten er hav, og at det aller meste av landjorda er ødemark, er det sjeldent at slike hendelser blir bevitnet av mennesker.