Røykstripen etter ildkulen (midt på bildet). Ildkulen hadde størst lysstyrke der røykstripen er klarest. (Bilde: Martin Lyngdal)

Meteoritten lenger sør

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard forteller på mobiltelefon fra Øst-Finnmark at de nå søker etter synlige spor fra helikopter.

Etter å ha studert målerdataene fra norske, svenske og finske målerstasjoner, og sammenholder dem med vitneberetninger, tror Ødegaard og hans kollegaer nå at nedslagsfeltet ligger lenger sør enn Reisadalen, som var målet de første dagene.

– Steinraset som enkelte trodde var utløst av meteoritten, viste seg heller ikke å ha noe med et nedslag å gjøre, sier Ødegaard.

Kompliserte analyser

– Det har vært en komplisert jobb å analysere dataene. Det skyldes at vi har hørt et kjempesmell når meteoren – eller den største biten av den – har gått gjennom lydmuren. Så har vi fått flere smell, antakelig når småbitene har brutt lydmuren. En del av de akustiske signalene har også vært refleksjoner fra de atmosfæriske lagene og topogrfien i området, forteller Ødegaard.

Han legger til at smellet kanskje ble registrert så langt sør som i Nederland.

"Once in a lifetime"

– Det understreker det ekstraordinære i dette. At enkelte fagfolk går ut og prøver å bagatellisere meteornedslaget, er uforståelig. Dette er en en-gang-i-livet-hendelse for de fleste av oss. Det er første gang jeg er med i fortoppen og leter etter en fersk meteoritt, sier den entusiastiske «riks-astronomen».

Han vurderer størrelsen på meteoren til å ha vært noen meter i diameter da den kom inn i atmosfæren, men neppe så mye som ti meter. Og kanskje opp mot 20 tonn tung.

Er de heldige, kan de kanskje finne en meteoritt på størrelse med altameteoritten på 90 kg, som falt ned på begynnelsen av forrige århundre.

Ikke romskrap

Ødegaard avviser spekulasjonene om at det kan ha vært «romskrap», deler av en bærerakett eller liknende, som utløste smellet.

– Romskrap har en mye flatere bane inn i atmosføren, og en langt lavere fart, kanskje 6–7 km/s. Dette objektet traff atmosfæren med en mangedobbelt hastighet, og en langt dypere vinkel. Det må ha komet fra verdensrommet.

Ødegaard tror den uvanlige akustiske signaturen på nedslaget skyldes at det var så kraftig, med tilsvarende forvrengninger og refleksjoner.

Internasjonal interesse

Astrofysikeren kan fortelle om en økende pågang av internasjonale media og fagfolk fra hele verden.

– I dag har jeg hatt Nasa og the New York Times på tråden, og det ringer folk fra hele verden for å få vite hva dette er for noe.

Han vil foreløpig ikke røpe akkurat hvor de nå leter. – Vi vil først bli sikre. Deretter kan gjerne folk komme og lete. Det blir som å finne nåla i høystakken, men vi vil gjerne få fatt i noen biter for å analysere dem.

Ødegaard lover å gi nærmere anvisninger seinere denne uka på hvor meteoritter kan finnes.

Det kommer trolig flere meteorittjegere til området, med både vitenskapelige og økonomiske motiver.

Meteoritter er svært sjeldne, og har vært omsatt for flere tusen kroner.