Merkverdig leder

strømmangel

Under tittelen "Skyld ikke på markedet" skriver Claude R. Olsen en merkverdig leder i TU nr. 02/03, hvor han angriper oss som vil blårussens herjinger i kraftmarkedet til livs . "La dem snakke for døve ører. Ellers vil det koste norske kraftbrukere dyrt". Dette skjønner jeg ikke. Undertegnede er en av dem som ikke nødvendigvis vil ha strømpriser a la begynnelsen av 90-årene. Ingen er tjent med strømpriser som kan endre seg med flere hundre prosent. At prisen var for lav i mange år, er helt sikkert, men det er også en del av energilovens bivirkninger. Det gjorde det umulig å bygge ut mer vannkraft fordi man ikke kunne forutsi og forsvare kostnadene.

Hvis man ser på prisnivået før 1990 hvor prisen ble satt av de lokale eierne, var det helt klart at her skulle man dekke inn fremtidig utbygging og vedlikehold. Prisen endret seg ikke gjennom året, og de budsjetter som bedriftene satte opp hvor strømmen var en av ingrediensene, kunne kalkuleres ganske bra. Slik er det ikke lenger. Det nytter lite å si at vi har hatt 10 gode år, så nå kommer den sure svie. Men på mange måter fortjener vi ikke bedre slik vi har stelt oss.

Så denne kommentaren om været da. Hvis man ser på nedbøren over ett i 2002, er den helt normal i mengde. Det er bare det at energiverkene gamblet med magasinfyllingen og det resulterte i krisen. Så man kan ikke skylde på været alene, for etter det som opplyses fra SSB hadde 2002 5 prosent mer nedbør enn året før inntil begynnelsen av november. Og da begynner det etter hvert å falle snø i fjellet, og vannet er ikke tilgjengelig før året etter. Olsen skriver også at markedet fungerte, og det gjorde at det ikke ble nødvendig med rasjonering. Feil: det var Vår herre som plutselig ga oss langt varmere vær med rikelig nedbør, selv om dette er unormalt ifølge kalenderen og klimastatistikk. Vi har vel ikke vært nærmere katastrofe på mange, mange år.

Denne nestenulykken gir oss tid til ettertanke.

Vi må få en beredskapsplan som forhindrer at magasinene tappes ned mer enn en viss grense avhengig av årstiden, før eksport kan tillates. Det nytter lite å si at kraftige kabler til kontinentet vill dempe prispresset, når man vet at Sverige, Tyskland og Belgia skal legge ned alle sine atomkraftverk i de nærmeste årene. Da blir fristelsen enda større til å tømme magasinene uten tanke på konsekvensene. Pålegg som setter begrensninger for hvor mye vann man skal ha i reservoarene, er det eneste gangbare. Energiverkene med Statkraft-alliansen i spissen er ikke særlig interessert i å gi dem som bygget opp dette landet kraft til en fornuftig pris.

Det eneste jeg er enig i Claude R. Olsens leder er at vi må bygge gasskraftverk gjerne uten CO 2-deponering som er en blindgate. De bør bygges slik at spillvarmen kan utnyttes til oppvarming. Når han sier at den politiske debatten må gå på hvorledes vi kan bygge flere og oppgradere vannkraftverk, er jeg også enig. Men markedsmekanismen mangler ansvar. Her må det settes grenser og regler.

Vi skal betale det det koster å produsere strømmen. Betalingen skal også dekke nyinvesteringer og vedlikehold. Å slenge skitt på motstander av energiloven er bare tull. Denne diskusjonen hører hjemme i Stortinget, men de har visst ikke våknet ennå.

Arne Kristian Knudsen