Merket av mjød

  • Karriere

– Skål. Du er i slag, skjønner jeg, sa jeg og skålte med ham.

Julebordet gikk i år av stabelen på et høyfjellshotell noen timers kjøring fra byen. Alle ansatte var blitt busset opp på fjellet. Nå var det årlige blotet godt i gang, og arven etter mjødtørste vikinger var ikke vanskelig å se.

– Sjefen slår på stortromma i år, med fri bar og greier. Hiv innpå. Det er gratis, sa han og slepte meg mot sittegruppa der direktøren satt.

– Karer. Drikk gin & tonic med oss, sa direktøren og veivet mot brettet med nylig serverte drinker.

Andreas langet ut etter drinkene, og jeg drakk plutselig fra to glass samtidig. Med to sugerør stikkende ut av kjeften så jeg et brett med mojitos og Caipirinha komme på bordet.

– Hikk, sa Andreas.

– Limesnadder, sa jeg og grep drikkevarene begjærlig. Det suste fra viddene utenfor hotellet. Lyset fra månen sto som et vikingsverd ned gjennom natta.

– Her er en dame du må møte, snøvlet Andreas. Han hadde sølt drikke på sin nye rosa skjorte.

– Hei der, sa kvinnen kjekt.

Hun var slående vakker på en passe selvsikker måte. Andreas blunket til meg og forsvant i mylderet. Jeg bommet på munnen da jeg skulle innta en ny Caipirinha. Folk begynte å bli skyggeaktige. Vi danset tett.

Alle andre var forsvunnet. Andreas var ikke å se, og ingen kolleger var rundt oss. Jeg holdt rundt henne da vi beveget oss mot heisen.

– Du passer godt på kona mi, ser jeg, sa en stemme. Det var direktøren. Han smilte ikke.