En ny rapport viser at økt salting i flere tilfeller påvirker kvaliteten på drikkevann. (Bilde: Statens vegvesen)

VEISALT

Mer veisalt ga dårligere drikkevann

Ny rapport.

For å gjøre veien tryggere for trafikantene ble det vinteren 2011-2012 tatt i bruk økt mengde salt på riksvei 3 gjennom Østerdalen.

Nå viser det seg at den økte saltingen har betydning for drikkevannet i området.

Lite kunnskap

I regi av Statens vegvesen har Rambøll gjennomført undersøkelser for å finne ut om økt saltbruk påvirket drikkevann i brønner i nærheten av veien.

– Vi visste ikke hvilken betydning økt salting ville ha for drikkevannsbrønnene i området, og valgte selv å sette i gang undersøkelsene da vinterstategien ble gjort om, sier seksjonssjef Lars Alhaug i Statens Vegvesen.

Tidligere var vinterstrategien på riksvei 3 delt i to. Der veien opp til Rena opererte med en strategi som krever at veien er bar i sporet og derfor legger opp til bruk av salt, mens veien fra Rena til Sør-Trøndelag hadde en vinterveistrategi som kun krever brøyting, ikke salting.

Undersøkelsen fra Rambøll avdekker at drikkevannsbrønner nær riksvei 3 påvirkes av veisalting fra den nye strategien.

Les også: Vi bruker 800 millioner i året på å lyse opp veiene. Slik skal strømregningen tas ned

Varig økning av saltinnhold

Saltpåvirkning av brønnene er påvist kort tid etter at salt ble tatt i bruk ved endret vintervedlikehold.

– I hovedsak er saltpåvirkningen lav og representerer ingen umiddelbar trussel for drikkevannskvaliteten. Men i noen brønner er det imidlertid målt et saltinnhold som overstiger grenseverdiene i drikkevannsforskriften, sier Alhaug.

Totalt sett viser resultatene fra prøvetakingen at syv brønner er vurdert å ha sannsynlig saltpåvirkning, åtte brønner har usikker påvirkning, mens ni brønner ikke har vist tegn til saltpåvirking.

Les også: Dette er de 15 største veiprosjektene i Norge

Fysiske tiltak

De fleste av brønnene viser stigning i saltkonsentrasjonen i tilknytning til snøsmelting, men konsentrasjonen faller tilbake til normalt nivå om høsten.

Noen få brønner viser imidlertid en tendens til gradvis varig økning i saltkonsentrasjonen.

Et av tilfellene som har opplevd økning i saltinnholdet er er lite kommunalt vannverk. Her er det gjennomført en rekke fysiske tiltak for å redusere saltinnholdet.

– Vi har laget stikkrenner og gravd grøfter for å lede vannet etter snøsmelting bort fra renseanlegget. Målinger i etterkant av dette har vist at tiltakene har hatt effekt, sier Alhaug.

Les også: Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller