Mer til Forsvaret

Utgiftsrammen i forsvarsbudsjettet øker nominelt med 1 183,4 millioner kroner (4,1 prosent) og reelt med 69,8 millioner kroner (0,2 prosent).

Dette sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Budsjettet er fordelt på materiellinvesteringer, nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg- og eiendomsinvesteringer, og 21,2 milliarder til drift.

Det er avsatt 800 millioner kroner til operasjonsrelaterte merutgifter i forbindelse med norske styrker i utlandet i 2005.

Må nå målene

Forsvarsbudsjettet legger opp til at Forsvaret - les Forsvarsjefen og hans stab - i 2005 når de ambisiøse målene som ble fastlagt for langtidsperioden 2002-2005:

Forsvaret skal neste år ha redusert driften med 2 237 millioner kroner i forhold til et alternativ uten omstilling. Beløpet er en kvart milliard kroner større enn målet som ble fastsatt i langtidsplanen for 2002-2005.

Forsvaret skal videre nå reduksjonsmålet for eiendom, bygg og anlegg (EBA), det vil si en reduksjon på minimum 2 millioner kvadratmeter byggeareal i forhold til år 2000. Planen for 2005 tilsier dessuten at Forsvaret vil nå målet om en reduksjon på 5 000 årsverk i forhold til år 2000.

Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer vil være gjennomført i 2005. Ifølge departementet har Forsvaret har langt på vei lykkes i å få kontroll med den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

Måloppnåelsen skjer på tross av at Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig planlagt, blant annet gjennom etablering av det norske styrkebidraget til NATO Response Force 4, og oppfølging av forpliktelser gjennom avtalen kalt Prague Capabilities Commitment.

Forsvaret har dessuten ifølge departementet, evnet å dekke inn stadig større kostnader for utenlandsoperasjoner i driften. Den kritiserte tæringen på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er f.ø. kraftig redusert.

Slankere ledelse

Forsvarets ledelses- og kommandostruktur må, som resten av Forsvaret, tilpasse struktur og arbeidsform til gjeldende rammebetingelser. Et redusert antall enheter i den operative strukturen - også kalt den spisse delen - muliggjør en slankere ledelsesstruktur, og et redusert antall kommandoer.

Landsdelskommando Sør (LDKS) legges ned i løpet av 2005, mens Forsvarskommando Nord videreføres som krisestyringskommando.

Dagens atten Heimeverndistrikter (HV-distrikter) vil bli redusert til tretten i 2005. HV-distriktene vil fortsatt ha det territorielle ansvaret i fred, krise og krig, og vil stå under operativ kommando av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).

Anskaffelser

Forsvarsbudsjettforslaget innebærer en fortsatt satsing på etablering og modernisering av den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er det største enkeltprosjektet i 2005. Framdriften er ifølge departementet god, det første fartøyet flyter allerede på egen kjøl.

Videre pågår byggingen av Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) ved verftet i Mandal. Det satses også betydelige ressurser innenfor Luftforsvaret, der videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. Det første helikopteret i en serie på 14 NH-90 planlegges levert i 2005.

I tillegg er det satt av visse ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. Kritikere i Forsvarskomiteen på Stortinget mener at disse ressursene altfor ensidig brukes på et amerikansk forslag.

For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til fornyelse av panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved investeringer i blant annet Link-16. Dette er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom feltavdelinger, og gir en styrking av kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Prioriterer utlandet

Deltakelse i operasjoner i utlandet er en prioritert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Budsjettet for merutgifter til slike operasjoner øker med mer enn 10 prosent til 800 millioner kroner. I tillegg kommer betydelig satsing innenfor forsvarsgrenenes budsjettrammer.

Forsvaret legger opp til utstasjonering/utplassering (deployering) av enheter fra både hær, sjø og luft neste år. Spesielt er deltakelse i NATOs operasjon i Afghanistan prioritert.

Norges evne til å delta med høyt etterspurte og kompetente kapasiteter internasjonalt har ifølge departementet aldri har vært bedre enn i dag. Deltakelsen gir stor kompetansetilførsel til Forsvaret.

Den internasjonale samhandlingen øker sikkerheten for alle partnere, også sikkerheten innenlands, ved at akutte og potensielle trusler bekjempes. Gjennom den økte kompetansen i å samhandle i en flernasjonal ramme, er evnen til å løse oppdrag i Norge også forbedret.

Hæren gir mest

Hæren vil i 2005, som i foregående år, være den største bidragsyteren til operasjoner i utlandet og stille blant annet bataljonshovedkvarter og mekanisert infanterikompani i Afghanistan.

Sjøforsvaret deltar i de stående NATOstyrkene, STANAVFORLANT og MCMFORNORTH.

I forbindelse med innfasing av nye fregatter er 2005 siste året med Oslo-klasse fregatt i Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT). Neste gang Norge sender en fregatt til STANAVFORLANT, vil det være et nytt og tidsmessig fartøy som er bedre harmonisert med de øvrige fartøyene i styrken.

Norge stiller med ett mineryddingsfartøy, kommandofartøy og styrkesjef for Mine Counter Measure Force North (MCMFORNORTH) frem til mai 2005. I tillegg vil en ubåt delta som en del av styrken i operasjon Active Endeavour i det østlige Middelhavet.

Luftforsvaret bidrar med en helikopterving i Kosovo fram til sommeren 2005.Norske styrkebidrag til NATOs krisehåndteringsstyrke NATO Response Force 4 (NRF-4), som er på beredskap første halvår 2005, vil hovedsakelig være Hærens hurtige reaksjonsstyrke - Telemark bataljon.

Denne avdelingen vil inngå i en nederlandsk brigade som ledes av det 1. tysk/nederlandske korps. Fra Luftforsvaret inngår et P-3 Orion maritimt patruljefly, samt et C-130 Herkules transportfly.

Slepebåtberedskap

Kystverket har ansvaret for å opprettholde en slepebåtberedskap i Nord-Norge i 2005. Denne er ikke minst viktig med tanke påplanlagt økning av russisk oljetankertrafikk.

Forsvarsdepartementet samarbeider med Fiskeri- og kystdepartementet om å opprettholde denne slepebåtberedskapen.

Forsvaret vil gjennom Kystvakten videreføre deltagelse med et kystvaktfartøy i hele 2005 (KV Harstad). I tillegg til dette fartøyet tilføres Kystvakten 18 millioner kroner med henblikk på å framskaffe ett ekstra fartøy med nødvendig slepekapasitet.