ExoMars skal bore to meter ned i bakken på Mars, og skal ha med seg den norskutviklede radaren Wisdom for å finne ut hvor det er best å bore. Dataene skal blant annet tas imot ved Universitetet i Oslo for forskning på komparativ planetologi. (Bilde: ESA)

EXOMARS

Mer norsk teknologi til Mars

Tre norske miljøer involvert i ny rover.

I dag signerte Esa (European Space Agency) og Roskosmos (Russian Federal Space Agency) en formell avtale om et partnerskap som skal sende roveren ExoMars til Mars i 2018.

Enige

Gjennom ExoMars vil Norge være en liten, men viktig aktør i jakten på søken etter liv på den røde planeten.

– Det er viktig at man nå har kommet til enighet om hvordan man skal komme seg til Mars. Både Forsvarets Forsknings Institutt, Universitetet i Oslo og Kongsberg Defence and Aerospace er involvert i ExoMars, sier avdelingsdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Les også: Historiens minste romteleskoper

Gir industrijobber

Dette er en konsekvens av at avtalen om ExoMars vil gi et stort moment for industri- og forskningsmiljø i hele Europa og Russland, noe Esas direktør Jean-Jacques Dordain ytrer på Esas hjemmesider.

– Europeisk og Russisk industri og forskning vil nå jobbe sammen for utvikling av ny teknologi på ExoMars. Denne teknologien vil videre demonstrere vår konkurransedyktighet i internasjonal sammenheng, og danne et grunnlag for fremtidig forskning på andre planeter, sier Esa-direktøren.

Les også: Vil knuse asteroider med laser

Norskutviklet radar

Både Universitet i Oslo og FFI på Kjeller har sammen vært med på utviklingen av en bakkeradar, som vil være en viktig del av utrustningen av roveren.

Svein-Erik Hamran ved FFI er en av hovedforskerene på radaren Wisdom (Water Ice Subsurface Deposit Observation on Mars), som skal ta audiobilder av de øvre lagene på Mars.

Les også: Kobler antimissil-teknologi på passasjerfly

Boring på Mars

Radaren vil gi et tredimensjonalt geologisk bilde av terrenget ned til tre meters dybde, og denne informasjonen skal primært brukes til å finne et best mulig egnet sted hvor roveren skal bore et hull i overflaten på den røde planeten.

ExoMars skal kunne bore hele to meter ned. NASAs rover Curiosity boret nylig om lag seks centimeter ned under Mars-overflaten.

Les også: USA tester nytt romvåpen

Skal sammenligne planetene

I Oslo har UiO fått innvilget støtte fra Norges Forskningsråd til opprettelse av et senter for jordens utvikling og dynamikk. Centre of Earth Evolution and Dynamics (CEED) er et senter for fremragende forskning (Centre of Excellence), hvor de blant annet skal forske på komparativ planetologi for å bedre forstå vår egen planet.

– For å forstå mer av jorda må man forstå hvordan tilsvarende prosesser foregår eller har foregått på andre planeter, sier Wahl.

Ved CEED i Oslo må de derfor planlegge hvordan de skal studere dataene som vil komme fra ExoMars om noen få år.

Les også: NASA og ESA vil dytte en asteroide ut av bane

En søken etter liv

Kongsberg Defence and Aerospace vil på sin side bidra med elementer til solcellepaneler på sonden som skal sendes opp i 2016 for å lete etter metangass og andre gasser i Mars’ atmosfære.

Disse gassene kan være signatur etter aktive biologiske eller geologiske prosesser. Selve roveren skal landes på Mars’ overflate i 2018, hvor den skal lete etter forhenværende eller eksisterende livsformer.

Les også: Sjekk alt det spennende som skal skje i verdensrommet