Mer kraft i normalåret

Statistikerne i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har justert opp forventningene om vår produksjonseven for elektrisk kraft. Nå sier de at normalåret tilsvarer 118 terawattimer (TWh). Den nye statistikken baserer seg på de faktiske produksjons- og tilsigstallene i perioden 1970–1999. Den gamle statistikken baserte seg på perioden 1931–1990, noe som tilsa en produksjonsevne på 113,4 TWh.

Drivhuseffekten

– Det er absolutt grunn til å se dette i sammenheng med resultatene som FNs panel av klimaforskere har kommet fram til, sier direktør Knut H. Alfsen ved Cicero Senter for klimaforskning. De nye tallene som NVE baserer sine statistikker på, sammefaller med hva klimapanelet (IPCC) har forutsatt: Mer nedbør om sommeren og høsten, mest langs kysten og særlig på Vestlandet, og større utslag i variasjonene.

Men de nye tallene kommer likevel ikke opp i det faktiske forbruket. I 2000 forbrukte vi rundt 124 TWh, og det er all grunn til å tro at forbruksøkningen på 1–2 prosent årlig vil fortsette.

– Med den store variasjonen vi har i nedbør og dermed kraftproduksjon, vil vi få en anstrengt forsyningssituasjon i tørrår og i perioder med høyt forbruk, kommenterer vassdrags- og energidirektør Agnar Aas i en pressemeding.

Urolig for situasjonen

Også olje- og energiminister Olav Akselsen er urolig for situasjonen med de store variasjonene i produksjonsevnen.

- Min uro er først og fremst hva som skjer når nedbøren svikter og vi får liten kraftproduksjon. De nye og høyere talene for middelproduksjonen endrer derfor ikke kravene til mer produksjon og omlegging av forbruket, sier statsråd Akselsen.

Bør redusere forbruket

Dette er ikke natur- og miljøbevegelsen enig i. – Tallene fra NVE bekrefter bare hva vi har sagt hele tiden: Normalansleget har vært for lavt. Vi mener imidlertid at gapet mellom produksjonsevnen og det faktiske forbruket bør minskes gjennom incentiver til enegiøkonomisering, sier Tore Brænd i Naturvernforbundet.

Han viser til en rapporten Norsken, svensken og dansken... som Naturvernforbundet laget på oppdrag for Fremtiden i våre hender. Der hevder de at Mens Sverige og Danmark bruker henholdsvis 160 kroner og 620 kroner pr. innbygger på enøk, så er den norske innstasen på området slunkne 70 kroner pr. innbygger.

– Poilitikerne har en infantil holdning til enøk, sier Brænd, som gir stortingsflertallet grundig stryk på området. Daglig leder Christian Grorud i konsulentfirmaet KanEnergi er enig:

– Vi venter på et nytt statlig organ som skal samordne og fremme enøkarbeidet, men departementene klarer ikke å bli enige om hvem som skal ha ansvaret for hva. Foreløpig er det hele bare et rot, sier Grorud.