Mer industriell økologi

GJENNOM DE SISTE fem årene har forskere i mange land forstått at radikale grep må til for å oppnå en bærekraftig utvikling. Årsakene er den sterke befolkningsøkningen som ventes globalt, en betydelig økning av levestandard i den tredje verdens økonomier, miljømessig overbelastning av resipienter - atmosfære, vann, jord - og uopprettelige uttak av ressurser som metaller, hydrokarboner og trevirke fra regnskoger.

Både vitenskapsfolk og politikere vurderer seriøst å kreve en 75 prosents reduksjon av miljøbelastninger og ressursbruk innen år 2020 og en ytterligere reduksjon opp til 90 prosent innen år 2050.

Nettverksbedrifter

Nasjonal og internasjonal forskning har vist at hverken forbedringer rettet mot individuelle produksjonsanlegg eller mot samtlige aktører i produkters verdikjeder er tilstrekkelig store til å kunne innfri kravene ovenfor. Forpliktende miljøsamarbeid innen industrielle nettverk, såkalt industriell økologi, miljøorientert design av hele produktsystemer og design av enkeltprodukter kan gi større, miljømessige uttellinger.

For å kartlegge potensialene for miljøforbedringer samt avklare viktige forutsetninger for og drivkrefter i et slikt industriell økologi-nettverk, tok Stiftelsen Østfoldforskning for et par år siden initiativet til et utviklingsprosjekt overfor bedriftene på Øra-området i Fredrikstad. Initiativet, som ble igangsatt med finansiell støtte fra Norges forskningsråd og Fredrikstad kommune, har resultert i et løpende nettverkssamarbeid mellom 12-14 av bedriftene. Hensikten er å redusere bruk av ressurser som energi, fossilt brensel og råvarer samt vurdere byvannsbehov, utnyttelse av spillvarme og klimagassutslipp og andre miljøbelastninger. Prosjektet skal også presentere nettverksbedriftenes miljøprofil overfor omgivelsene.

Årelangt miljøsamarbeid

Innen Øra Industripark har det gjennom en årrekke vært drevet et aktivt miljøsamarbeid mellom enkelte av de større bedriftene. For et drøyt år siden utvekslet Øra-bedriftene vesentlig damp, hettvann og spillvarme samt resirkulerte ulike typer industriavfall. Bedriftene er nå i gang med et antall delprosjekter som vurderer videre utnyttelse av ferskvannsressursene på Øra, ytterligere energi-/spillvarmeutveksling og utveksling av avfallsmaterialer.

En neste fase i bedriftssamarbeidet vil trolig også omfatte meget betydelige reduksjoner av forbruket av brenselolje - med tilhørende reduksjoner av CO 2-utslipp - på grunn av nyinvesteringer i biobasert energiproduksjon.

De viktigste resultatene fra industriell økologi-samarbeidet på Øra så langt er vist i tabellen. Vi venter forbedringer i samme størrelsesorden fra nye delprosjekter som bedriftene planlegger og holder på å gjennomføre.

Erfaringene fra Øra indikerer at denne typen forpliktende nettverkssamarbeid kan redusere miljøbelastningene og ressursbruken betydelig.

Trenger pådrivere

De organiserings- og motiveringsmessige utfordringene i denne type samarbeid viser seg å være vel så store som de tekniske/teknologiske utfordringene. Behovet for en ekstern "pådriver" i nettverkssamarbeidet er også stort.

De fleste bedriftene forstår at et systematisk arbeid for å redusere miljøbelastningene fra egen bedrift har stor samfunnsmessig betydning. Viljen til å engasjere seg aktivt i planlegging og gjennomføring av nye løsninger kan imidlertid avhenge av om nye tiltak får en positiv - eller i det minste uendret - virkning på bunnlinjen i regnskapet, eventuelt om bedriften tilføres ny kompetanse gjennom å delta i dette samarbeidet.

Les mer:

Hanssen, O.J. (2000) Hva kan økt fokus på øko-effektivitet bidra med for norsk industri? NFR - område for Miljø og Utvikling. Nasjonal konferanse mars 2000.

OECD (1998) Eco-efficiency. Paris.

von Weizacker, E. et al.(1997) Factor Four: Doubling Wealth - Halving Resource Use. Earthscan Publications Ltd., London

Vitenskapsfolk og politikere vurderer å kreve en 75 prosents reduksjon av miljøbelastninger og ressursbruk innen år 2020.