Mer arbeid - færre kurs

  • arkivnyheter

De fleste har mindre tid til etterutdanning nå enn før. Men NITO har god erfaring med korte og matnyttige kurs.

En FAFO-undersøkelse viser at vi ikke har tid til å etterutdanne oss. Fire av ti føler at det er for mye å gjøre på jobben. Dermed nedprioriteres etterutdanning. Fagsjef i NITO, Bjørn Olsen, mener at dette også gjelder NITOs medlemmer.

- I disse tider med nedbemanninger, omstillinger og press på inntjening, jobber mange langt ut over normal arbeidstid. Dermed blir det mindre tid til rådighet, sier han.

Bjørn Olsen er en ringrev innen kurs og etterutdanning fra både NIF - som nå heter Tekna - og NITO.

-Det var lettere før. I alle fall dersom vi går en rekke år tilbake i tid, sier han. Det var gylne tider på kurssektoren i 1980-årene. Ansatte hadde full aksept for å være borte fra jobben over litt lengre perioder for å få faglig påfyll. Markedet er strammere nå. Tid og penger er mangelvare.

Olsen var med og bygget opp kursavdelingen i daværende NIF i 1980-årene. - Det var hardt arbeid, stor aktivitet og mye moro - og nyttig var det også, erindrer Olsen. I dag konsentrerer Tekna seg om store kurs og konferanser. NITO arrangerer også mer spesialiserte kurs med begrenset deltakelse.

Samarbeid

Det har utviklet seg et konstruktivt samarbeid mellom NITO og Tekna. I fellesskap driver de Faggruppen for Bygg- og anlegg. - Et spennende og livskraftig prosjekt, i følge Olsen.

De har også et felles lederprogram: GILA. Forrige høst ble det blåst liv i dette tidligere NIF-opplegget. Interessen førte til overtegnede kurs og gode tilbakemeldinger fra nåværende og blivende ledere. Derfor ligger det nå et GILA-opplegg inne hvert semester. - Vi vurderer i tillegg å opprette et felles forum for kvalitet, for å dekke et behov i markedet, sier fagsjefen.

Må treffe

- Trenden er at deltakerne kommer til relevante kurs. Men da må vi nå de områdene hvor de føler behov for påfyll. Da er det mulig å arrangere kurs som går over flere dager innen alle sektorer. De fleste bransjer tenker likt. Men innen området "Hyggelig å kunne" er det langt mellom påmeldingene, fastslår Olsen.

I Sverige har enkelte kursarrangører spesialisert seg på dybdekurs. Men der er det snakk om virkelig spisskompetanse. Eksperter hentes inn fra flere land. Det er spesialister som henvender seg til spesialister. Men både pris og gjennomføring er slik at dette antakelig ikke er et naturlig marked for NITOs kursavdeling. Men fra tid til annen har de enkelte kurs som er typisk kunnskapskurs over 2-3 dager. Matnyttige industrikurs. Der lærer deltakerne i detalj å utnytte nye verktøy og metoder - spesielt på elektrosiden. På NITOs vanlige kurs er det sjelden utenlandske foredragsholdere. Det var flere da oljeindustrien var i startfasen.

NITO og den store kursarrangøren SFT i Sverige har samarbeidet i mange år. En del av de svenske kursene vil bli markedsført på NITOs nettavis slik at nordmenn kan delta på dem i Sverige. Men i Norge vil det bli arrangert færre kurs i tiden fremover.

Utdanning på nett vil utvilsomt vokse. Kurs der mange deltar og som gjentas flere ganger, ligger best an. Ellers blir de for dyre. NITO ser positivt på alle tilbud om etter- og videreutdanning for ingeniører.

- Vi ser ikke nødvendigvis på dem som konkurrenter, men som samarbeidspartnere. Mangfold er fint, mener Olsen.

Krav på permisjon

I 2001 fikk arbeidsmiljøloven en ny bestemmelse som gir rett til utdanningspermisjon etter tre års ansettelse. Dette har ikke hatt stor betydning for NITOs medlemmer. De fleste blir oppdatert fortløpende innen sitt fagområde uansett. Dette er ikke minst i arbeidsgiverens interesse. På NITOs kurs betaler arbeidsgiveren kursavgiften - og deltakerne får ingen lønnstrekk for den tiden de er borte.

Det er arbeidskrevende å finne frem til og legge til rette for kurs arbeidstakerne trenger. Det klaffer ikke alltid. Men NITO har stadig kontakt med brukerne for å finne ut hva som savnes - og prioriterer korte kurs og praktiske opplegg.