De nye EU-kravene Samferdselsdepartementet ønsker å innføre kan i verste fall i flere dieselbiler på norske veier, ifølge Miljødirektoratet. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

EU-DIREKTIV

Mener nytt EU-direktiv kan gi flere dieselbiler på norske veier

Miljødirektoratet slakter Samferdselsdepartementets satsing på renere veitransport.

I sommer sendte Samferdselsdepartementet ut forslag til lovendringer og implementering av et nytt EU-direktiv på høring.

Forslaget gikk ut på å kreve at alle styresmakter og operatører innen kollektivtransport må følge energi- og miljøkrav når de kjøper inn nye kjøretøy.

Kun et minstekrav

Men selv om hensikten fra departementet skulle være god, har ikke alle tilbakemeldingene har vært spesielt positive.

I et høringsbrev fra Miljødirektoratet kritiseres departementet for manglende miljøsatsing.

–  Samferdselsdepartementet har lagt seg på et minstekrav som vi mener er for lite ambisiøst, og ikke vil bidra til å fremme overgangen til mer nullutslippskjøretøy, sier Siri Sorteberg, seksjonsleder for transport og bymiljøseksjonen i Miljødirektoratet.

Norge står overfor behov for å redusere norske klimagassutslipp i årene fremover. Miljødirektoratet har jobbet med flere utredninger som viser behovet og mulighetene i Norge på dette punktet de siste årene.

– Transportsektoren er en viktig brikke om vi skal klare å få bukt på CO2-utslippene. Ved å innføre strengere krav enn det det nå er lagt opp til vil det offentlige kunne bli en offensiv innkjøper og gå foran som en spydspiss når det kommer til omleggingen til renere veitransport, sier Sorteberg.

Ny rapport: Ny rapport: Bensinprisene må øke med 50 prosent om man skal få ned utslippene

Kun nullutslipp i 2030

Direktoratet viser til at Norges utslipp av klimagasser per innbygger er i dag om lag 10 tonn per år, mot verdensgjennomsnittet er om lag sju tonn.

– Vår analyse illustrerer at det vil være mulig for Norge å reduseres sine utslipp mot 2050 ned til mellom ett til to tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. Men det forutsetter store gjennombrudd knyttet til teknologiutvikling innen prosessindustrien, karbonfangst- og lagring i industrien, at så godt som alle offshorefelt som fortsatt produserer i 2050 er elektrifisert samt storskala innfasing av lavutslippskjøretøy og storstilt utbygging av kollektivnettet, sier Sorteberg.

For å klare det mest ambisiøse nivået, må blant annet alle nye biler som selges i 2030, være nullutslippsbiler.

Les også: Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle

Lokal luftkvalitet

Siden kravet kun ser på de totale klimautslippene, og ikke lokal luftkvalitet, frykter Sorteberg at kravene i verste fall kan gi dårligere luft i de store byene på vinterstid.

– Kravene kan i praksis bety at vi får en dreining fra bensinbiler til dieselbiler, i stede for lavutslippsbiler, sier hun.

Og utdyper:

– Vi vil gjerne at det kommer incentiver som går lenger enn det. Incentivene må dreie seg om lokale utslipp ikke bare nasjonale. Vi vet så langt at selv Euro 6-krav på personbilnivå ikke har så lave utslipp som man tilsynelatende skulle håpe. Det har kommet godt frem at det er en utfordring at de i virkelig kjøring og i Norge med kalde forhold og køkjøring i byer er et problem, sier hun.

– Hvordan bør kravene se ut?

– Vi foreslår at man i tillegg setter krav til at klima-, energi- og miljøpåvirkninger inngår som kriteria når man skal velge leverandør, sier Sorteberg.

Bygges langs motorveier: Kjøreledningen sparer lastebilene for 80-90 prosent drivstoff