Når det lekker hydrokarboner fra reservoarene og kommer i kontakt med grunnvann som inneholder jern, dannes pyritt. Pyritt har elektrisk respons, og Faroe Petroleum mener reaksjoner på pyritt kan indikere at det er olje eller gass i nærheten. (Bilde: Kjersti Magnussen/ORG Geophysical/Faroe Petroleum)

DNME-TEKNOLOGI

Mener bakterieavfall kan øke sjansene for å finne olje

Faroe Petroleum leter etter pyritt når de skal bore.

Faroe Petroleum

  • Faroe Petroleum er et oljeselskap som i hovedsak driver med letevirksomhet på norsk sokkel.
  • Den norske delen av selskapet utgjør 70-80 prosent av hele virksomheten til selskapet.
  • Faroe har vært i Norge i nesten 10 år og har rundt 35 ansatte                                                                               
  • Har vært med på en rekke funn på sokkelen, blant annet Pil (operert av VNG), Butch (Centrica), Maria (Wintershall) og Fogelberg (Centrica)

Faroe Petroleum forsøker å gjøre seg selv mer treffsikre når de leter etter olje, og har tatt i bruk en ny type teknologi for å øke sjansene ved boring av letebrønner.

Teorien bak teknologien – som det norske selskapet ORG Geophysical står bak – er relativt enkel: Når man har et olje- eller gassfelt, vil det lekke hydrokarboner gjennom bergartene og opp i de overliggende lagene.

Les også: I november ble fracking forbudt i Denton. Nå blir det forbudt å forby fracking

Elektrisk respons

– Når hydrokarbonene kommer i kontakt med grunnvann som inneholder jern dannes pyritt, en type små jernkorn som har elektrisk respons. Dette er et avfallsstoff etter bakterier, forteller Helge Hammer.

Han er daglig leder for Faroe Petroleums avdeling i Norge, samt at han er COO i morselskapet.

Han forklarer at de benytter seg av en teknologi som kalles DNME – en slags elektromagnetisk (EM) teknologi – for å finne ut om det er pyritt i nærheten av prospektene de har sett seg ut og som de ønsker å bore.

Med tradisjonell EM-teknologi må signalene fra skytingen gjerne sendes flere tusen meter ned i bakken, mens det med DNME er i de overliggende lagene man undersøker.

– Da er det snakk om et par hundre meter i stedet for, sier Hammer til Teknisk Ukeblad.

Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta

Viktig informasjon

Teknologien passer ifølge Faroe godt til såkalt feltnær leting, der man allerede har produserende oljefelt i nærheten og de aktuelle prospektene er lokalisert i de samme områdene.

Konseptet er som følger: Man sender ut en båt i havet med en kabel bak. Denne går sakte over de aktuelle områdene og sender ut elektriske signaler.

Responsen kommer til mottakere, og siden pyritten har elektrisk respons, vil man få signaler tilbake der det finnes pyritt.

– Det man gjør er egentlig å måle tettheten av pyritt i lagene som ligger over reservoarene. Om man har en pyrittanomali, kommer det av at det ligger hydrokarboner under, sier Hammer.

Faroe-sjefen sier at DNME-teknologien brukes som tilleggsinformasjon til de tradisjonelle metodene for å modne frem felt.

– Som alle andre leteselskaper er vi veldig opptatt av både geologi og geofysikk. Det er ikke slik at vi kaster alt annet til side og satser kun på dette. Men DNME er viktig tilleggsinformasjon som bidrar til å minske risikoen på prospektene, sier han.

Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris

Fortsatt tidlig

Det som også vil gjøre dataen fra DNME-innsamlingen ekstra verdifull er om det kan kalibreres med felter i nærheten.

– Vi har hatt god respons ved å skyte DNME over eksisterende felt, blant annet i Brage-området og over Oseberg-feltene, forklarer Hammer.

Faroe er ifølge Hammer ett av de første selskapet som tok i bruk teknologien.

– Det er fortsatt litt tidlig å si hvor gode resultatene fra dette vil være, men det ser meget lovende ut, sier Hammer.

Les også: Tess-gründer (72) saksøker enke (70) til forretningskompanjong