STORSALEN: Hovedscenen er straks ferdig. Bare et lite gulvparti, noen små detaljer og tekniske justeringer gjenstår. (Bilde: Mona Strande)
SENE LEVERANSER: Økonomisk opptur betyr utsatte leveranser til operaen i Bjørvika.
TETT I TETT: Hele 80 vinsjer skal sørge for å heve og senke rekvisitter over scenen. Her tre av elementene på 16x4 meter. Hvert element har fire mindre felt som kan heves og senkes. (Bilde: Christian Aas)
DREIESCENE: Dreiescenen måler 15 meter og er utstyrt med 12 mindre felt som kan heves og senkes. På bildet er disse ennå ikke saget ut. Her er scenen trukket tilbake. Publikum skal sitte helt til høyre i bildet, en mørk vegg skjuler salen. (Bilde: Christian Aas)
SOLID: Dreiescenen fra undersiden, den skal tåle mye vekt, og den skal ikke plage danserne med svikt og vibrasjoner, derfor er det en tung konstruksjon. (Bilde: Christian Aas)
KJERNEN: Denne tanken er kjernen i det hydrauliske systemet. Den rommer 6000 liter olje, en filterpumpe og tre pumper som skaper nødvendig trykk. (Bilde: Christian Aas)
SNURRER: Dreiescenen snurrer rundt på 24 hjulpar som blir presset opp mot undersiden av scenen med hydraulisk trykk for at hjulene ikke skal slure. Halvparten av hjulsettene er utstyrt med elektromotorer. Det andre settet i paret kan skimtes til venstre for stålbjelken. (Bilde: Christian Aas)
SKÅR I GLEDEN: For Thomas Ellingsen i Bosch Rexroth, til venstre, og Ingar Nafstad i Statsbygg er forsinkelsene et skår i gleden over å konstruere og montere det som kanskje er verdens mest avanserte scenetekniske anlegg. (Bilde: Christian Aas)
SATSET PÅ HYDRAULIKK: Thomas Ellingsen satset på hydraulikk, selv om selskapet også leverte tilbud på elektriske systemer. Her den hydrauliske hovedpumpen nederst i kjelleren. (Bilde: Christian Aas)
DRIFTSSIKKERHET: Ved hjelp av nitrogen under høyt trykk kan scenene heves og senkes også ved strømbrudd. Her står Ingar Nafstad ved nitrogentankene. (Bilde: Christian Aas)

Mekanisk industri sviktet operaen

  • Bygg

Scenetekniske kontrakter

Statsbygg valgte å dele de scenetekniske leveransene i seks kontrakter. Etter forprosjekteringen var det åpent for å levere tilbud både på hydraulisk og elektrisk drevet utstyr. Leverandørene sto også fritt til å levere tilbud på en eller flere av delkontraktene eller på hele leveransen.

Bosch Rexroth vant, med et tilbud på alle seks kontraktene. Selskapet leverte tilbud både på elektrisk og hydraulisk løsning, og vant frem med sitt hydraulikktilbud på til sammen 260 millioner kroner.

Statsbygg fikk tre–fire tilbud på hver av de seks delkontraktene, både enkeltstående tilbud og tilbud fra bedrifter som ville levere et komplett system.

Operaen i Bjørvika har fått den mest avanserte og kompliserte sceneteknikken som noen gang er laget.

Men mekanisk industri hadde ikke lenger kapasitet, verken i Norge eller utlandet.

Trege pumper

– En pumpe som tidligere hadde 10 til 12 ukers leveringstid må vi nå vente på i opp til 10 måneder, sier Thomas Ellingsen, prosjektleder hos Bosch Rexroth som har leveransene av all sceneteknikken.

– Det er bare et eksempel, det gjelder i nesten all mekanisk industri, og leveringsproblemene begynte i 2006. Markedssituasjonen endret seg dramatisk etter at vi hadde planlagt arbeidene med det scenetekniske utstyret.

Les også:







Bak teppet

Og mekanisk industri står helt sentral i systemene som skal håndtere kulisser og rekvisitter over til sammen 2000 m 2 sceneareal, der publikum ikke ser mer enn 600 m 2. Bak det hele skal hydraulikk, elektriske vinsjer og lyssetting fungere i et komplisert samspill.

Det er ikke hyllevare som skal sørge for at scenene flytter seg som de skal, både opp og ned og frem og tilbake.

– Nei, det meste er skreddersydd. Jeg kjenner ikke til noe lignende, sier Ingar Nafstad, assisterende prosjektleder for sceneteknikk hos Statsbygg.

Mange biter

Den flyttbare delen av hovedscenen består av fire moduler som hver måler 16 x 4 meter, disse kan heves og senkes. Hver av disse er utstyrt med fire mindre felter som kan heves og senkes ved hjelp av flyttbare elevatorer, til sammen 16 stykker.

I tillegg kommer dreiescenen, med en diameter på 15 meter. Der er det 12 felt som kan heves og senkes. For å bruke dreiescenen må de fire andre feltene senkes før dreiescenen skyves frem. Dermed er det totalt 33 deler av scenen som kan beveges, frem og tilbake, opp og ned eller rundt.

Anlegget har 80 strekkvinsjer for scenetepper og kulisser. I tillegg er det 20 punktvinsjer som kan brukes til å løfte personer eller utstyr. Det er 10 kjettingtaljer for større enkeltløft og 10 vinsjer for lysbruer.

Moderat forsinkelser

Åpningsforestillingen skal gå 12. april, som planlagt.

– Hvor ligger da forsinkelsen?

– Jorden rundt på 80 dager er en forestilling som krever mye av anlegget. Den forestillingen som nå er valgt er mindre krevende rent sceneteknisk, forteller Nafstad. – Vi ønsker ikke å gå på akkord med sikkerheten og vil ha mer tid til innkjøring, opplæring og trening, sier Ellingsen.

Opprinnelig skulle operaen fått tatt scenene i bruk 1. februar. Det er nå utsatt til en gang i uke 10, altså ikke mer enn fem uker forsinket. Disse fem ukene førte til at ledelsen ved Operaen valgte å utsette åpningsforestillingen Jorden rundt på 80 dager til sesongen 2009/2010, altså i mer enn et år.

Prototyp

I disse dager pågår testing av anlegget, opprinnelig skulle den vært gjennomført høsten 2007. – Det er ikke tvil om at vi ville blitt ferdig om ikke markedet hadde endret seg som den gjorde, sukker Ellingsen.

Ingen av de to vil mene noe om eventuelt etterspill av forsinkelsene eller uttale seg om hva kontraktene sier om dette. De to gir inntrykk av at det er et vennskapelig forhold mellom kunde og leverandør.

– Uansett kontrakt, det er aldri morsomt å bryte en milepæl, sier Nafstad. – Du må også huske at dette er et prototypanlegg, vi går ikke på akkord med sikkerheten, fastslår Ellingsen.

– Vi kommer ikke nærmere en borerigg på land enn dette. Det er komplekse systemer som krever mye samkjøring, sier den tidligere oljeingeniøren Nafstad.

Kjernen

Kjernen i systemet er tre hydraulikkpumper og en filterpumpe montert i en tank som rommer 6000 liter mineralolje. Oljen pumpes til fem stempelakkumulatorer, hver på 450 liter, med hydraulikkolje under stemplene og nitrogen på oversiden. Når oljetrykket stiger presser oljen stemplene oppover og gassen blir presset videre til fem gasstanker, hver på 1500 liter. I disse tankene er trykket 200 bar.

Trykket i disse tankene er tilstrekkelig til å få flyttet en av scenene fra bunnivå til toppnivå, dermed er det mulig å få brukt systemet selv om strømmen skulle bli borte, for eksempel til evakuering.

– Vårt hovedargument for å bruke hydraulikk er denne muligheten til å lagre energi, med elektrisk drift ville det blitt langt vanskeligere, sier Ellingsen. Driftssikkerheten til hydraulikk har også veiet tungt i valget.

Blandt landets største

Dessuten sparer det plass, selve bygget er prosjektert slik at det også kan ta elektrisk drift. Dermed er det nå plass til overs der blyakkumulatorene skulle stått. – Nyttig lagerplass for operaen, mener Nafstad.

Det er ikke bare innen teaterteknikken dette anlegget er stort.

– Det er et av de største hydraulikksystemene som finnes i Norge, sier Ellingsen.

Nafstad jobbet hos Statoil frem til slutten av 2003 og har stor erfaring med store hydraulikksystemer.

– Dette er fullt på høyden med de anleggene som blir brukt til oljeboring, sier han.

Internasjonalt

All hydraulikken er produsert i Norge, det meste på Langhus utenfor Oslo. Ellers er deler av utstyret produser ti Uddevalla i Sverige og noe kommer fra Tyskland. Statsbygg har brukt et engelsk og et svensk konsulentselskap til å prosjektere anlegget.

– Vi begynte virkelig detaljprosjektering i 2005, jeg tør ikke gi noe timetall, sier Nafstad. Det gjør heller ikke Ellingsen, som siler de over en periode har hatt rundt 20 ansatte som har prosjektert sceneanlegget.

Fart

Den hydrauliske oljen driver vinsjene som hever og senker scenemodulene. To hydraulikkmotorer er koblet til en girboks som driver vinsjene. Verken Ellingsen eller Nafstad husker hvor mye kraft de leverer.

– Men det er mye, når Veritas kommer for å sertifisere anlegget blir hver av sceneelementene belastet med 60 tonn, og de skal gå opp og ned med en fart på 0.7 m/sek, forteller Nafstad. Det er 2,52 km/t, som i teatersammenheng er en nesten uhørt hastighet for scenebevegelser.

Vinsjer

I en skikkelig operaforestilling hjelper det lite med all verdens teknikk for å flytte scenene. Det over må også kunne flyttes – raskt og effektivt. Kulisser og rekvisitter skal settes på plass til en scene, og fjernes til neste før et nytt sett skal på plass. For å takle dette er det montert hele 140 elektriske vinsjer som hver trekker 6 vaiere. De er, som så mye annet her inne, spesialkonstruert.

– De er kraftige, hver vinsj trekker et tonn, og vi har lagt mye vekt på sikkerhet og god plassutnyttelse, forteller Nafstad.