Med ryggsekk og lusekofte

BJØRN BORG KJØLSETH

er teknologiutsending i Düsseldorf

Bjorn.Kjolseth@ntc.no

@brd1:JEG BESØKTE NYLIG et firma som er i ferd med å satse mot Tyskland. Som vanlig ble jeg imponert over det norske selskaper har å by på. Det er ikke sjelden vi kommer over produkter og tjenester som bør være i verdensklasse og fortjener en god skjebne.

Lederen i selskapet fortalte meg at alle ansatte har fått beskjed om at de går med en sekk på ryggen, og i den ligger likviditetsbudsjettet. Du skal trolig ha vært gjennom en kraftig satsing - eller faktisk en veldig oppgang - for å skjønne visdommen i utsagnet. De ansatte hadde til og med fått egne musematter hvor visjonen for de neste årene var skrevet og undertegnet av daglig leder. Det dreier seg om å sette tæring etter næring. Bedriften eies av de ansatte og hadde så langt avvist investorfriere.

Med andre ord må satsingen dekkes av resultatet og det i tillegg til den nødvendige videreutviklingen for å sikre tetposisjonen. Slike utgangspunkt er befriende i en tid hvor innovasjon er alfa og omega.

Innovasjon alene

På en stor internasjonal messe i Tyskland hadde gruppe norske utstillere ogsåsvært interessante løsninger som jeg håper de slår gjennom med. Jeg var blant annet til stede da en av dem fikk gjenbesøk av en mulig kunde, så det bør være muligheter. Men forskjellen var at innovasjonen ikke stakk så dypt at det økonomiske fundamentet var til stede. De fleste må kjempe hardt i motbakke om de ikke klarer å finne en engel - business angel - som kan ta dem over kneiken. Felles for mange teknologer er mangel på forretningsevne og mulighet for å selge. Det er grunnen til uttrykket om at det ikke er de beste produktene som vinner frem i konkurransen.

Når slike engler er sjeldne som i disse dager, er det gjerne rop om offentlig støtte. Hvorfor gir de ikke oss penger når alle andre får? Det er et fortvilet spørsmål som ikke har gode svar. Uansett hvor rik Norge er og uansett hvor store programmene virker, så har kisten en bunn.

Til syvende og sist må noen overbevises. Dersom pengesekkens voktere ikke oppfører seg som om pengene tilhører dem, betyr ikke det automatisk at pengene brukes mer fornuftig. Uansett hvor urettferdig det kan virke at ens eget prosjekt ikke når gjennom.

Det er kanskje rettferdig at det kreves en total kompetanse innen flere områder, blant annet i å overbevise investorer og dermed kunder, for å sikre selskapets levedyktighet.

Grønt gress

Fra de innovative på messen fikk jeg høre at mulighetene for støtte var langt større for de utenlandske selskapene enn for norske. Det er sikkert delvis riktig, men på toget hjem kunne en lengre avisartikkel fortelle om akkurat den samme mangel på støtte til tyske selskaper som de norske etterlyste. For etablering og arbeidsplasser gis det midler, men for annet må nok selskapene leve etter de samme økonomiske krav til lønnsomhet.

Da er det positivt å se hvor etterspurt Skattefunn er blitt. Etter min mening fra sidelinjen er det en ganske ubyråkratisk og selvregulerende ordning. Et firma som må betale regningen selv - om de enn får 20 prosent fradrag på skatten - må se at prosjektet gir mening og langsiktig økonomisk dekning.

Noe annet bør vel ikke støttes?