KONGEN PÅ LYDHAUGEN: Ingen har klart å skape seg et så sterkt merkenavn innen komprimert lyd som Apples iPod. Nye og billigere varianter lanseres i rask rekkefølge. En av de nyeste er iPod Shuffle. Foto: Apple (Bilde: Apple)
VARIABEL FØLSOMHET: Det menneskelige øret har ikke samme følsomhet i alle frekvenser og det kan benyttes når lyden skal komprimeres.
FREKVENSMASKERING: Høye lyder skjuler andre lyder som ligger i samme område.

Med mp3 i lomma









Digital lyd er plasskrevende saker.

Da CD-en kom på markedet i begynnelsen av 80-tallet, ble det mulig å presse nok bits inn på en disk til å lagre 650 megabyte med data. Det var nok til å lagre 74 minutter med musikk - ukomprimert.

Lyden på en CD lagres ved at det tas 44 100 ”prøver” av det analoge bølgesignalet i sekundet, der hver av prøvene gis en 16 bits verdi. Disse lyddataene, feilkorreksjoner og annen informasjon, forbruker en fast datarate på 150 kilobyte i sekundet. Eller en MB på under syv sekunder. Alt for mye for lommespillere med fast flashminne.





Kompresjon

I 1987 startet et EU-prosjekt for å etablere grunnlaget for digital radio (DAB) og da var det ingen vei utenom kompresjon av lyden.

I årene som fulgte etablerte det tyske Fraunhoferinstituttet med samarbeidspartnere, grunnlaget for kompresjonsteknologien. Dette brukes i dag både i digital radio, på mp3 og i lydsporene på DVD filmer og på Internett.

De fleste unge har i dag et forhold til mp3, som er blitt det nærmeste vi kommer en felles standard på dette området. Navnet kommer fra lag 3 i kodeplanen til MPEG1 som til sammen utgjorde en standard for komprimert lyd og video.

Konkurranse

Selv om Philips og Sony sto bak utviklingen av CD-en, ønsket de seg mest mulig av lisenspengene selv. Begge selskaper så at markedet for bærbare musikkspillere kom til å bli stort.

Philips' løsning var å digitalisere Compact Cassette, som de hadde enorme lisensinntekter fra. Sony på sin side ønsket å karre til seg inntektsstrømmen ved å lansere MiniDisc.

Ingen av de to formatene kunne lagre like mye data som en CD, og begge var avhengige av kompresjon for å få plass på en CD.

Kopier bedre

Mp3 var selve originalen og den henger godt med til tross for at det dukker opp stadig nye og bedre teknologier.

Mest kjent er kanskje Microsofts WMA – Windows Media Audio og den som var tiltenkt rollen som mp3s arvtaker, AAC - Advanced Audio Coding.

I dag brukes AAC av Apple i iPod og som lydformat på DVD-er. Begge disse formatene og flere andre mindre utbredte formater, gjør en bedre kompresjonsjobb enn mp3. Det betyr enten at lydkvaliteten er bedre på samme bitrate eller at kvaliteten er den samme på lavere bitrate.

Du kan selv velge hvor mye lyden skal komprimeres.

Jo høyere bitrate, jo bedre lyd, men også kvaliteten på programvaren som komprimerer lyden er med på å bestemme kvaliteten. En bitrate på 128 kbit/s gir rundt 11:1 i kompresjon. Dersom kvalitet er viktig brukes192 kbit/s, eller WMA eller AAC benyttes i stedet for mp3.