Martin Ystenes (professor i kjemi) og Lisa Lorentzen (professor i matematikk) ved NTNU
SKYLDER PÅ REFORM 94: Grunnen til at mange studenter er dårligere i matematikk nå enn for 10-15 år siden er innføringen av Reform 94, mener NTNU-rektor Torbjørn Digernes. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
Oppgave fra kurset Matte 1 ved NTNU - 2003. Oppgave 1 i TUs test nr 36/05.
Oppgave fra kurset Matte 1 ved NTNU - 2003. Oppgave 2 i TUs test. Teksten lyder: Et legeme har en grunnflate i xy-planet. Grunnflatens omkrets er sirkelen x<sup>2</sup>+ y<sup>2</sup>=1, og alle tverssnitt gjennom legemet vinkelrett på x-aksen er likesidede trekanter. Finn volumet av legemet.
Teksten over figuren er som følger: Med utgangspunkt i et rektangel med sidekantene x og y lages et område som antydet i figuren. Under figuren: Det vil si at en uendelig sekvens av rektangler "hektes" på hverandre, slik at vi ved hver påhekting halverer sidekantene i foregående rektangel. Omkretsen av området skal være 6. Hva må x og y være for at området skal ha maksimal areal?

- Matte-firer er egentlig toer

– Nivået i videregående skole har falt en til to karakterer de siste 10-15 årene. En firer i matematikk fra videregående i dag er dårligere enn karakteren tre for 15 år siden, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes til Teknisk Ukeblad. Han mener en firer i dag tilsvarer en svak treer eller en toer for 15 år siden.

Han forteller at han har fått opplysningen om det fallende nivået fra matematikklærere i den videregående skolen. I tillegg er det utført undersøkelser som viser dramatisk sammenfall mellom karakteren i 3MX og strykprosent ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

– Det er heller ikke like sterke femmere i dag som før, sier Digernes.

Vil beholde nivået

– Dette skaper problemer for oss ved NTNU. Vi er nødt til å opprettholde nivået på våre kandidater, fortsetter han.

Derfor har Digernes søkt Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) om å slippe å ta opp studenter med dårligere karakter enn fire i faget 3MX. Han understreker at dette ikke gjøres for å stenge noen ute fra sivilingeniørutdanningen.

– Men vi vil gi et signal om hva som kreves. De svake trekker ned tempoet på undervisningen, slik at det får effekt for hele klassen, påpeker Digernes.



Skylder på Reform 94

– Hva er årsaken til denne utviklingen?

– Det synes å være innføringen av Reform 94. Da skjedde det en markant endring ved at undervisningen ble mindre intensiv, mener Digernes. Han får støtte fra matematikk-professor Lisa Lorentzen ved samme universitet. Hun er helt enig i at det skjedde en endring til det verre da Gudmund Hernes’ reform-elever trampet inn i universitetskorridorene fra 1997.

– De svake elevene tror de klarer dette studiet, men det fører til at vi skaper tapere. Det er vi som lærere som står med ulykkelige sjeler, utdyper Lorentzen.

– Å ta opp studenter som ikke klarer nivået er noe alle taper på – både studenter, universitetet og samfunnet ellers, sier Digernes.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har tidligere signalisert at han ikke ønsker den type opptakskrav NTNU ønsker seg, men noen endelig avgjørelse i saken er ikke tatt.



8 av 10 stryker

Blant elevene som fikk karakteren to i 3MX da de gikk på videregående, stryker hele åtti prosent på det første mattekurset ved NTNU (Matematikk 1). Blant de resterende 20 prosentene får flesteparten dårligste ståkarakter (E), mens noen få havner på D. Blant studentene med karakteren tre i 3MX er det fortsatt over 50 prosent som stryker. Nesten alle som står i faget får E eller D, heter det i brevet til UFD.

Samtidig ønsker NTNU å tilby elever med gode karakterer i den noe lettere matematikk-fordypningen 3MZ plass på sivilingeniørstudiet. Disse elevene vil bli tilbudt forkurs for å lære det de har gått glipp av i forhold til 3MX-elevene.

NTNU har for øvrig innført en rekke tiltak for å bøte på de høye stryktallene ved enkelte fag. «Lørdagsmatte» og ekstra matematikkundervisning på kveldstid for alle som ønsker har vært populært blant studentene, får Teknisk Ukeblad opplyst fra kilder ved NTNU.