NANOLAB: NTNU vil over en treårsperiode investere ca 150 millioner kroner i NanoLab, som ledes av professor Thomas Tybell.

Materialer skaper verdier

  • produksjon

Nanomaster

Til høsten starter et nytt femårig studieprogram i nanoteknologi ved NTNU som gir masterkompetanse.

Dette er et tverrfaglig program med basis i emner som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. I kombinasjon med emner innen elektronikk og materialer vil det gi studentene et godt grunnlag for å spesialisere seg innen nanoteknologi.

Fordypningsmulighetene omfatter nanostrukturerte materialer, nanoelektronikk, bionanoteknologi og nanoteknologi for energi og miljø. Alle disse reflekterer viktige områder for forskning og industri.

Det integrerte masterstudiet vil også belyse etikk- og miljøaspekter relatert til bruk av nanoteknologi.

Nanoteknologi står sentralt, men også videreutvikling av tradisjonelle materialer samt gjenbruk, er viktig.





Nano

Nanoteknologi blir en nøkkelteknologi i det 21. århundre.

I europeisk sammenheng ligger Norge etter, men som storprodusent og avansert bruker av materialer, har vi gode forutsetninger for å henge med i utviklingen.

Flere viktige skritt er allerede tatt. NTNU har startet etableringen av NanoLab, Sintefs MiNaLab er i gang, og en nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi er under utarbeidelse.

Innovert i Norge

Nanoteknologi har skapt materialer som tåler kraftige kollisjoner, og overflatebelegg som gir nærmest vedlikeholdsfrie kjøretøy.

– Med utgangspunkt i høy kompetanse og god kultur for design og produktutvikling er ”Innovated in Norway” blitt et internasjonalt begrep som er synonymt med spennende kvalitetsprodukter, sa spesialrådgiver Astrid B. Brenna, Norges forskningsråd under et materialseminar tidligere i vinter.





Bygger på det etablerte

Samtidig er det viktig å ta vare på og videreutvikle de områdene vi tradisjonelt har vært gode på. Norge er fortsatt et velstandssamfunn basert på olje- og gassinntekter. Den aller beste sjansen for norsk næringsliv ligger i å ta utgangspunkt i et etablert industrielt miljø med bruk av tradisjonelle materialer.

Det rettes derfor forskningsressurser inn mot avansert bruk av materialer som lettmetaller, tre, plast og kompositter.

Høye energipriser har økt etterspørselen etter lette konstruksjonsmaterialer i transportsektoren. Aluminium, magnesium og plast har funnet store, nye markeder i bilindustri og skipsbygging. Silisium og ferrolegeringsindustrien står fortsatt sterkt.

Nanoteknologi kan benyttes til å forbedre disse materialene. Men frykt for sykdommer og skadevirkninger av bio- og nanoteknologi har gjort at mange politikere og allmennheten er skeptisk til en del av denne forskningen. Det er også en grunn til at alle eggene ikke bør legges i nanokurven.





Gjenbruk

Det er global knapphet på energi- og materialressurser. Norge har sterke forskningsmiljøer innen funksjonelle materialer for bedre energieffektivitet, og den økonomiske politikken styres av kretsløpsøkonomien. Og industrien samarbeider med landbruket, blant annet om bruk av CO 2 til fremstilling av plantenæring.

Forbrukerne er opptatt av miljøkrise og krever politiske vedtak om å satse på kretsløpssamfunnet. Måler er at 95% av alle materialer som benyttes i samfunnet skal resirkulers til høyverdige råmaterialer og at 90% av all energi kommer fra fornybare kilder.

Dette har blitt et springbrett for norske innovative bedrifter. Norge ligger i front når det gjelder gjenbruksteknologi.