Matematisk analfabetisme

Unge og litt eldre har nesten glemt hoderegningens kunst og er avhengig av kalkulatorer for å utføre helt trivielle regneoperasjoner. Manglende og svake regneferdigheter gjør det også vanskeligere å sette seg inn i og forstå mer komplisert matematikk, andre realfag og økonomiske modeller. Jeg drister meg til å trekke en parallell med språklig kommunikasjon.

Vi mennesker har utviklet språk som setter oss i stand til å formidle inntrykk og tanker og meninger til andre individer. For de som leser disse ordene er den abstrakte sammenhengen mellom bokstavtegnene i et alfabet og bokstavlyder i enkeltord en selvfølge. Men like fullt rommer mye av hva vi sier eller skriver muligheter for ulike fortolkninger. Et fundament for evnen til å kunne kommunisere skriftlig er evnen til å benytte språk, grammatikk og ortografi som andre kan tyde. Uten kunnskap til grammatikalske regler er mulighetene for å bli misforstått relativt store.

Men, når vi ønsker å kommunisere med tall, bør forholdene være enklere. En enkel definisjon på analfabetisme er å ikke kunne lese og skrive. For meg er det like fundamentalt for matematikkforståelse at man kan lese, skrive og angi heltall fra 0 til 100 som for språkforståelse at man kan lese og skrive enkeltbokstavene i alfabetet. Den enkle matematikk har også et språk og en "grammatikk". Fordelen er at disse er meget presise. De består av de fire regningsarter; addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.

Selv om vi nå både i skolen og i arbeidslivet er avhengig av kalkulatorer og datamaskiner, bør vi kreve at skoleverket fortsatt sørger for innlæring av fundamental matematikk, bl.a. banke den lille multiplikasjonstabellen inn i dagens elever. Hvis ikke, gjør man elevene en bjørnetjeneste. Retter man ikke oppmerksomheten på dette forholdet, er jeg redd for at vi vil oppleve en økende matematisk analfabetisme.

Arne Olav Egner