Spørreskjema med over 200 spørsmål, egne observasjoner samt målinger av luftkvalitet, temperatur og støy er ingrediensene i en komplisert og avansert matematisk modell utviklet av dr. scient Ragnhild Wiik.
– Vi har brukt 16 bedrifter i 11 bygninger til å teste ut modellen. Nå gjenstår ytterligere en bedrift som skal gi den siste forsikringen om at dette holder mål, så er vi klare, forteller Wiik.
Løgndetektor
Å måle produktivitet er ikke enkelt. De fleste bedrifter kommer ut nær gjenomsnittet etter spørreundersøkelser.
– Vi har nå klart å ta i bruk en multivariat metode fra naturvitenskapen og bruke den på samfunnsfaglige data. Resultatet blir nesten som en løgndetektor. Vi får langt bedre treffsikkerhet, forteller hun.
Med sin kombinasjon av nøytrale data og spørreundersøkelse kan hun ikke bare kartlegge produktiviteten, men også fastslå hvor og hvor stort forbedringspotensialet er. – Ja, vi kan finne detaljerte svar på om bedriften er god eller dårlig og hvor tiltak må settes inn.
Luftkvalitet viktig
Wiik ønsket å se hvordan innemiljø påvirker produktivitet.
– Det psyko-sosiale får så mye oppmerksomhet, men vi fant at luftkvalitet er minst like viktig og viktigere enn jeg var klar over, sier Wiik.
Stor luftgjennomstrømming skal sikre at luften til enhver tid holder riktig kvalitet. – Den strategien holder ikke om vinteren. Til det er vinterluften ute for tørr. Selv om den relative luftfuktigheten ute er høy synker denne ned mot 10 prosent når luften varmes opp. Dette er alt for tørt og fører antakelig til ganske sterkt fysisk stress på kroppen.
Wiik har også funnet at de som lever under gode psyko-sosiale forhold har langt høyere toleranse for dårlig inneklima, og kvinner reagerer sterkere enn menn på dårlig inneklima.
Fører til tiltak
Markedsdirektør Anders Bredesen i YIT Norge sier at selskapet vil bruke Wiiks resultater i sin videre produktutvikling.
– Det er litt tidlig å si hva vi vil gjøre, vi har knapt fått lest gjennom resultatene, sier Bredesen.
