Brukte lyspærer, sparepærer og lysrør inneholder blant annet bly og kvikksølv, og er spesialavfall.
Alle forhandlere som selger lyspærene har plikt til å ta i mot når kjøper returnerer dem. Likevel går store mengder rett i søppelbøtta. Hvorfor?
Tonn på avveie
- Forretningene som selger lyspærer, sparepærer og lysrør har vært for slappe med å reklamere for at de tar i mot brukte lyskilder. Er du heldig finner du en lapp om dette på en dør, bak all kredittkortreklamen, sier Olav Bye, administrerende direktør i Romsdalsøya interkommunale renovasjonsselskap (RIF).
RIF tar i mot kasserte lyskilder, men er såre klar over at store mengder aldri når fram.
40 prosent av den totale mengden med kasserte lysrør aldri blir håndtert på forsvarlig måte. Det tilsvarer rundt 480 tonn kvikksølvholdige lysrør. I tillegg går 80-85 prosent av sparepærene i søpla, ifølge beregninger fra Renas.
-Trenerer innsamling
Produsenter og importører av lyspærer har et ansvar for å sørge for at lyskilder returneres. Dette ansvaret administreres gjennom Renas. Men Renas er avhengig av at detaljforhandlerne, som selger lyskilder til forbrukere, legger til rette for innsamling av brukte lyskilder, slik de plikter gjennom Avfallsforskriften.
- Vi har vært på møte for miljøansvar med representanter for de fire store dagligvarekjedene i Norge. La oss si at dette arbeidet blir trenert, for å utrykke det forsiktig, sier informasjonsdirektør Brage Rønningen Renas.
Rønningen mener ett hovedproblem er at det er den enkelte butikk og ikke butikkjeden som kan stilles rettslig ansvarlig i forhold til avfallsforskriften.
Flere kontroller
Miljøorganisasjonen Grønn Hverdag har flere ganger gått dagligvarebransjen etter i sømmene for å sjekke om de oppfyller plikten om å tilrettelegge for økt innsamling av lyspærer, sparepærer og lysrør. Siste gang var i fjor høst. Resultatet var nedslående.
- Vi hadde siste kontroll i fjor høst. Det som skjer er at det kommer opp noen dunker her og kasser her i månedene etterpå, men som forsvinner etter en stund. Vi tror manglende markedsføring og aktiv informasjon til kunder om ordningen er årsaken, sier miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.
Få returmuligheter
Av 105 besøkte dagligvareforretninger var det bare 30 prosent som fulgte forskriftene om å ha synlig informasjon om sin returordning i butikken. Bare 23 prosent av disse igjen hadde et returpunkt hvor lyspærer og lysrør kunne leveres.
RENAS administrerer innsamling av elektroavfall på vegne av importører og produsenter, og håndterer blant annet alt av kasserte lyskilder i Norge.
Men også miljømyndighetene får sitt pass påskrevet. De gjør ikke nok for å følge opp, og bidrar dermed ikke til å sette fokus på problemet, mener flere aktører.
Kritiserer myndighetene
- Jeg og mange med meg vil rette et spark til SFT og fylkesmennene for at de ikke har grepet fatt i dette lokalt. De har delt ut noen foldere til butikkene, men det er ikke nok, sier Olav Bye i RIF.
Grønn Hverdag føler de kontrollerer forgjeves. De har sendt et brev til SFT for å få vite hva tilsynet gjør for å følge opp dagligvarebransjen i kjølvannet av den siste butikkkontrollen.
- Vi sendte et brev før jul, men fikk i svar at det ville ta over tre måneder å besvare brevet på grunn av arbeidspress. Vi skjønner at de ikke har ressurser til å gjøre alt, men det er deres ansvar. Det er offentlig miljøpolitikk å få ned kvikksølvutslippene. Vi vil følge opp dagligvarebransjen og forventer at SFT vil gjøre det samme, sier miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.
Ikke prioritert
SFT har tidligere har tidligere hatt 3 tilsynskampanjer rettet mot dagligvarekjedene, hvor butikker både har fått varsel og tvangsmulkt, men arbeidet har ikke vært prioritert siste året. Årsaken er at ansvaret for oppfølging av forhandlerne nå er delegert til fylkesmennene.
- Vi eller fylkesmennene har ikke prioritert kontroller etter at ansvaret ble overført til fylkesmennene for cirka ett år siden. Men tidligere har vi kontrollert både importører og forhandlere, sier rådgiver Camilla Østerlie i SFT.
Fortsetter å informere
- Tar dere problemet på alvor?
- Jo, det gjør vi. Det har vært en del fokus på EE-avfall i media det siste trekvart året, og vi planlegger å gå ut med informasjon til dagligvarehandelen. Vi ser at det er en utfordring å formidle at de har et ansvar.
- Er informasjon nok?
- Problemet med dagligvarebransjen tror jeg går like mye på at de ikke er informert om pliktene sine. Derfor kan informasjon være vel så effektivt, sier Østerlie.
