Norske kommuner har brukt flere hundre millioner kroner på kildesortering av avfall. Likevel er ikke problemene løst.
Det våtorganiske matavfallet volder fortsatt besvær i de aller fleste husholdninger og hos avfallsmottagere.
Direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt Trygve Eklund, som også er spesialist i mikrobiologi, betegner matavfallsposene som bidrag til miljøbomber.
- Den bakteriesuppen som dannes i søppelkassene når posene lekker, kan godt sammenliknes med de gamle dobøttene. Innholdet i sommervarme kasser er en smitterisiko. Sykdomstilfeller er riktignok ikke påvist, men undersøkelsene er forholdsvis spredte. Jeg forstår ikke at folk aksepterer å la matavfallet ligge og gjære og øke smitterisikoen i mer eller mindre dårlige poser i skvalpende søppelkasser.
Bare to alternativer
Eklund anser at det finnes bare to fullgode alternativer hvis det ikke utvikles sterkt forbedrede avfallsposer sog søppelkassesystemer.
Det ene er å benytte avfallskverner i husholdningen. Da kan det våtorganiske matavfallet fraktes av gårde i et lukket ledningsnett - kloakken. Det andre alternativet er å sende det til forbrenning.
Lokalpolitiker og leder av kommunalteknisk utvalg i Stokke kommune, Walter Brynhildsen, er enig med Eklund. Brynhildsen er også styremedlem i Vesar, et interkommunalt avfallsselskap i Vestfold.
- Kommunene i Vestfold har brukt flere hundre millioner kroner i kloakkledningsnett som er tilknyttet kjemiske renseanlegg. Disse kan med enkle midler og investeringer utvides til å ta hånd om våtorganisk avfall fra kommunens husholdninger.
- Det er jo for ille at folk oppfordres fra avfallsselskapene til å fryse ned matavfallet om sommeren for å unngå lukt og bakterier. Det må da være lov å spise skalldyr uten at dette avfallet må spesialbehandles hjemme. Dette uhørt, slår Brynhildsen fast.
10.000 lastebillass
Våtorganisk avfall samler lukt, tiltrekker seg udyr som rotter og det er dyrt å håndtere. I tillegg gir det store avfallsmengder, i størrelsesorden 35 kilo pr. husstandsmedlem årlig.
For Oslofjordområdet med rundt 2 millioner innbyggere betyr det 70.000 tonn eller 10.000 lastebillass i året.
Dette skal hentes, behandles og komposteres. De som bor i nærheten av slike anlegg opplever en ikke ubetydelig luktplage som medfører forringelse av verdiene på eiendom og trivsel.
- Hvorfor bruker vi ikke ledningsnettet som allerede ligger der og som vi betaler for. Det fatter jeg ikke, sier Brynhildsen. Han brenner for å innføre avfallskverner for å fjerne plagene. Derfor skal Stokke kommune utvide sitt renseanlegg på Fossnes slik at det kan ta i mot matavfallet fra 450 husstander.
Brynhildsen er ikke alene om å tenke slik. Systemet er innført i Bardu kommune og flere andre vurderer tiltak, blant annet Frøya. I flere europeiske storbyer blir avfallskverner påbudt. Først og fremst for å få bukt med en tilnærmet eksplosjon i antall rotter.
I Stockholm antar myndighetene at det skyldes kildesorteringen og ansamlingen av store mengder matavfall som rottene mesker seg med. Å bruke rottegift anser myndighetene som uholdbar løsninng. Tiltak som avfallskverner må settes inn.
Fjerner rotteplage
Skepsisen i de norske fagmiljøene til bruk av avfallskverner er stor fordi matavfall i kloakken kan mate rotter. Men erfaringer blant annet fra Surahammar i Sverige og fra USA, hvor avfallskverner har blitt brukt i en årrekke, tilbakeviser denne frykten.
Alt våtorganiske avfall som går gjennom kvernen, blir finmalt til en konsistens ikke ulik kaffegrut. Når dette kommer inn i kloakken, kan ikke rotten finne maten, fordi den ikke er i biter. Kverner reduserer mengden rotter i kloakken og utelukker matrester ved oppsamlingsstasjoner for matavfall.
I vinter har det også vært problemer ved Noahs avfallsforbrenningsanlegg i Brevik.
Altfor mange husholdninger har rett og slett gitt blaffen i kildesortering av matavfallet og latt matrestene følge det brennbare søppelet. Dermed har ikke avfallet som videresendes inn i Norcems sementovner hatt god nok brennverdi.
De kommunene som leverer avfall til anlegget, vurderer derfor å gi bøter til dem som ikke kildesorterer godt nok. Men mange vil sikkert betakke seg for å være den som kontrollerer søpla til folk.
Inntektsmuligheter
Matavfall medfører økt fosforinnhold i kloakken. For de fleste kloakkrenseanlegg rundt Skagerrak og Nordsjøen vil dette ikke påvirke utslippene, fordi kjemisk rensin forhindrer fosfor i utløpsvannet. Ifølge Brynhildsen er det likevel nødvendig å bygge ut renseanleggene slik at de er i stand til å ta i mot en større mengde våtorganisk avfall.
- Det finnes relativt enkle utvidelser som sorterer avfallet bedre inn til et renseanlegg. Dagens renseteknologi gir et sluttprodukt fra renseanlegget som er fullverdig gjødsel og som er luktfri. Forskning blant annet fra Jordforsk på Ås viser at granulert gjødsel fra renseanlegget kan erstatte kalksalpeter i jordbruket. Denne gjødsla gir en inntektsmulighet. Dette må jo være miljøvennlig og riktig, påstår han.
Brynhildsen påpeker at kostnadene for kloakkrensingen stiger. Men samtidig reduseres behovet for avfallshåndtering både når det gjelder innhenting og etterbehandling. For en enkelt husstand koster installasjonen av en avfallskvern rundt 4500 kroner, i Sverige rundt halvparten.
- I Gøteborg planlegges det at installasjonen gjøres uten øyeblikkskostnader for husholdningen. Den dekkes av den vanlige kloakkavgiften, samtidig som renovasjonsavgiften reduseres, forteller Brynhildsen. - Slik kan dette løses i Norge også. Det er ingen grunn til at dette blir dyrere for forbrukeren. Med avfallskverner installert kan vi hente avfall annenhver uke. Avfallskverner gir store muligheter for å spare penger og miljøet for utslipp.
Brensel
En av de mest skadelige klimagassene er metan. Dagens ordning med kompostering av våtorganisk avfall danner store mengder metan.
Ettersom bruken av gassen er lite utbredt, gir dette store utslipp. Ved å kjøre våtorganisk avfall i kloakken, vil disse utslippene komme bedre under kontroll.
Tilskuddet av organisk materiale i kloakksystemet vil medføre økt metanutslipp, men siden renseanleggene er lukket, vil det være lettere å fange opp gassen og bruke den som brensel og drivstoff for fjernvarmeanlegg og generatorer.
Dersom det på sikt kommer gassnett i Norge, vil metan fra renseanleggene integreres i en slik infrastruktur.
