ØNSKE FRA BRANSJEN: Store offentlige og private eiendomsselskaper støtter det nye masterstudiet økonomisk. (Bilde: Sigurd Aarvig)
ØNSKE FRA BRANSJEN: Store offentlige og private eiendomsselskaper støtter det nye masterstudiet økonomisk. (Bilde: Sigurd Aarvig)
ØNSKE FRA BRANSJEN: Store offentlige og private eiendomsselskaper støtter det nye masterstudiet økonomisk. (Bilde: Sigurd Aarvig)

Master i Eiendom

– De fleste studentene på kurset er sivilingeniører, de øvrige er stort sett siviløkonomer og sivilarkitekter, opplyser prosjektkoordinator Håkon Kvåle Gissinger ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, til Teknisk Ukeblad.

Opptakskravene er minst to års relevant yrkeserfaring og 180 studiepoeng fra høyskole eller universitet. Noen har sluppet gjennom nåløyet med færre studiepoeng, men desto lengre yrkeserfaring.





Behov i bransjen

Bakgrunnen for det nye etterutdanningstilbudet er behovet for en best mulig forvaltning av de store verdiene som ligger i eiendommer og bygninger. God strategisk utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold gir betydelige økonomiske muligheter. Derfor har eiendomsbransjen ivret for å få i gang et slikt studietilbud.

Forskningsrådet støtter mastergraden økonomisk. Det samme gjør Statsbygg, NBBL, Forsvarsbygg, Norges praktiserende arkitekter (NPA), KLP Eiendom, Nettverk for næringseiendommer, Husbanken og Riksantikvaren.

Nytt kurs 2006

Utdanningen omfatter organisering og ledelse av de servicetjenestene til brukere som naturlig hører til bygning og leiearealer. Videre skal de nye masterne kunne yte rådgivning innen fagområdet som kalles FDVU – forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

– Vi starter et nytt kurs i 2006, men så vil vi se behovet an. Det er begrenset hvor mange som søker på en slik videreutdanning, sier Gissinger. Han legger til at eiendomsutvikling og -forvaltning siden 2004 har blitt en del av den ordinære utdanningen ved NTNU for arkitekt- og byggstudenter.