ESA-SONDE: Mars Express begynte å sirkle rundt Mars i januar 2004. (Bilde: ESA)
MARS EXPRESS: Sonden har levert mage bilder fra Mars. På dette Mars Express bildet fra mars 2005 av Elysium Planitia like nord for Mars´ ekvator ser det ut som isflak en gang har drevet rundt på en innsjø. (Bilde: ESA)
Det første bildet vi fikk fra Europas sonde Mars Express i januar 2004, viste deler av planetens største kløft - Valles Marineris. Bildet viser detaljer med en oppløsning på bare 12 meter. Den nedre delen av bildet viser det samme bildet, men her er stereoinformasjonen brukt av en datamaskin til å forandre perspektivet slik at det ser ut som man flyr i lav høyde over terrenget. (Bilde: Foto: Mars Express/ESA )

Mars-sonde nær "døden"

  • Romfart

Solcellepanelene lå i dypt mørke.

Sonden lå i en svært mørk sollysskygge skapt av Mars og vår egen klode, i et system der alt snurrer rundt Solen.

I hele 75 minutter for hver av de seks timer lange Mars-snurringene lå sonden i mørke.

Nær døden

Det som gjorde det hele så spennende fra tidlig august til for noen dager siden - mens det dype mørket varte - var om de ikke helt fulladede batteriene kunne klare jobben.

Hvis ikke, så hadde det vært over og ut for Mars Express.

Ladefeil

Det viste seg nemlig ved oppskytingen den 2. juni 2003 at det var en feil i batteriladekontrollen.

Solcellene virket som de skulle men ikke all elektrisiteten ble sendt inn i batteriene.

Pessimist-feil

Resultatet av reisen gjennom skyggen er at de mest pessimistiske av ESA-ingeniørene takk og pris tok feil.

Ergo kan Mars Express fortsette sine intime studier av Den røde planet, og finne ut mer om den før vi mennesker starter arbeidet med en eventuell kolonisering.